God folkeopplysning

– Først og fremst ønsker vi diskusjonen om oppdrettslaks og hvordan den produseres og eksporteres til mer enn 160 land verden over velkommen. I befolkningen hersker det mye uvitenhet om norsk laks, og Folkeopplysningen bidrar både til myteknusing og spre korrekt kunnskap om norsk lakseoppdrett. Det er vi glad for, sier Kristin Langeland, kommunikasjonsdirektør i Sjømat Norge.   

I programmet adresserer Andreas Wahl spørsmålet om “Er laksen bra for oss, miljøet og planeten eller er det en fisk som sakte tar livet av oss? Har den det bra det korte livet den lever?“  

Se programmet her: Du kan se NRK “Folkeopplysningen” her 

– Det er viktig at NRK avliver både myter og setter søklys på utfordringer vi må løse, sier kommunikasjonsdirektør i Sjømat Norge, Kristin Langeland. FOTO: Sjømat Norge.

– Forbedringsreisen norsk havbruksnæring har vært gjennom har ikke vært kjent for store deler av befolkningen. Internasjonalt peker FN på norsk havbruk som en fremtidsnæring. Mer mat må komme fra havet når vi skal mette en voksende verdensbefolkning, og sjømat er et svar på klimaspørsmålet. Det er en jobb vi er stolt av å kunne gjøre, samtidig som Wahl har helt rett når det kommer til områdene vi må vise ytterligere forbedring, sier Langeland. 

“Mythbuster” Wahl 

Wahl lander på konklusjonen om at “oppdrettslaks er sunt og godt, og langt i fra det verste du kan spise om du er opptatt av klima. Men oppdrettsnæringen har store og uløste utfordringer når det kommer til fiskevelferd og miljø.“   

– Mytene og svarene på disse fremstilles på en etterrettelig og god måte. Vi er av samme oppfatning på hvor vi må bli bedre, sier Langeland.     

I programmet kommer det blant annet frem:  

• Laks er ikke farlig å spise. Wahl avliver mytene om at det er antibiotika og medisiner i fisken. Tilsetningsstoffet ethoxyquin, som tilsettes fiskefôret for å unngå at det er antennelig under transport, er forbudt.  

• Bunnslam fra oppdrettsanlegg utgjør et problem i ca. hvert tiende anlegg.  Fiskeridirektoratet og Fylkesmannens miljøvernavdeling kan fatte vedtak om brakklegging inntil lokalitetens miljøtilstand blir god. I dag kommer ca. 1,5 prosent av oppdrettslokalitetene i denne kategorien. 
• Sjømat er en klimavinner med et betydelig lavere klimautslipp enn landbaserte proteinkilder. Klimaavtrykket fra sjømaten kommer hovedsakelig fra fôret og flytransport til markedene.  

– Vi jobber målrettet med bedre bruk av rensefisk, sier veterinær i Sjømat Norge, Karoline Skaar Amthor. FOTO: Sjømat Norge.

Gjør alt for å lykkes med rensefisken 

–  Vi deler NRKs konklusjon om at fiskevelferd og rensefisk er en utfordring. Vi vet ikke nok om velferden til rensefisken mens den lever, og vi trenger flere parametere på rensefisken velferd utover dødelighet, sier Langeland.  

Mattilsynets sjef uttalte senest fredag at det er en pågående vurdering om det er hensiktsmessig å fortsette bruken av rensefisk i norsk oppdrettsnæring om fem år.  Ifølge Barentswatch er det utsett av rensefisk på omtrent 60 prosent av lokalitetene. Rensefisken spiser lus naturlig og i en periode hvor bruk av legemidler mot lakselus har blitt sterkt redusert. Uten rensefisken kunne man ikke produsert den mengden laks som man gjør i dag. 

– Uansett hva som blir svaret om fem år skylder vi alle å legge ned maksimal innsats i å få det til å lykkes. I bunn og grunn handler det om lakselusen. Klarer vi å hindre den vil det gi bedre velferd både for villaks, rensefisk og oppdrettslaksen, sier Langeland. 

Karoline Skaar Amthor, veterinær og fagsjef miljø og helse i Sjømat Norge, har siden 2014 jobbet med rensefisk. Gjennom egne velferdskurs kun med fokus på rensefisk opplevde Amthor at interessen og engasjementet rundt rensefiskens helse og velferd, samt tiltak for å optimalisere bruken av den, har vært progressivt økende. 

Hun sitter selv i referansegruppen til FHF-prosjektet Effektiv og forsvarlig bruk av rensefisk – en kampanje for beste praksis bruk av rensefisk.  

– Erfaringene man har gjort ved bruk av rensefisk har vist stor forbedring. Både avl, bedre kunnskap om fôring, vaksiner og andre tiltak i produksjon har bedret robusthet hos oppdrettet rensefisk, både berggylt og rognkjeks. Målet er at alle tiltak samlet vil føre til at antallet kan reduseres, hver rensefisk blir mer effektiv, og at den som brukes har det godt i merdene, sier Amthor.  

Vil du vite mer?

Vil du lese mer?