Full sporbarhet i sjømatnæringen

Sjømat Norge gir støtte til at forbrukerne skal kunne gjøre opplyste valg. Sporingssystemer med fiskehelsedata fra sjømatproduksjon er hos de aller fleste selskap allerede godt etablert.

– Jeg vil understreke at vi tar forbrukernes ønske om mer informasjon om dyrehelse og bærekraft på alvor. Hos de aller fleste selskapene er det allerede etablert gode interne sporingssystemer, hvor relevante fiskehelseparametere inngår, som behandling, medisinering, avlusninger o.l. ligger tilgjengelig, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge.  

Dokumentasjon og rapportering av sjømatproduksjonen er allerede godt etablert, og har for enkelte selskap vært etablert i mange år. Hvert enkelt oppdrettsanlegg langs kysten rapporterer inn miljø og helsedata til myndighetene, og disse dataene ligger åpent og tilgjengelig på BarentsWatch. 

Ystmark engasjerer seg i diskusjonen etter Forbrukerrådet reiste forslaget om merking av sjømat. Han poengterer at en merkeordning som har vært diskutert ikke må sammenblandes med mattryggheten.  

Mattryggheten ivaretas gjennom strengt regelverk- og kontrollregime foretatt av Mattilsynet.  

VKM: Spis mer fisk, ikke mindre

Fisk som av ulike årsaker ikke går til konsum, går til ensilering. Det er havbruksnæringens mål at andelen dødfisk i lakseproduksjonen skal signifikant ned fra dagens nivå.  

Det gjennomføres løpende undersøkelser fra flere institusjoner på hvorvidt sjømat er sunt å spise. Sjømaten overvåkes for fremmedstoffer.  

• Hvert år analyserer Havforskningsinstituttet om det er fremmedstoffer i oppdrettsfisk. I 2022 undersøkte de 15.040 oppdrettsfisk for ulovlige og uønskede stoffer. Analysene viste at alt var trygt å spise. 
• Vitenskapskomiteen for Mat og miljø (VKM) sier entydig at laks er sunt, alle aldersgrupper bør spise mer og ikke mindre fisk. Helsefordelene av å øke inntaket av fisk og spise to – tre måltider i uken, oppveier risikoen for negative helseeffekter av å få i seg miljøgifter fra fisk. Det gjelder for alle aldersgrupper. 

– Vi er ikke imot merking, slik det kan ha blitt oppfattet. Vi gir vår fulle støtte til at forbrukerne skal kunne gjøre opplyste valg. Det finnes allerede miljømerking allerede gjennom sertifiseringsordninger, både frivillige og etablerte, sier Ystmark.  

Frivillige sertifiseringsordninger

Ystmark poengterer at informasjonen om hvordan sjømaten er produsert, og dens historikk til den ligger i butikk er tilgjengelig. Det finnes allerede frivillige sertifiseringsordninger som ASC og MSC. Dette er svært omfattende ordninger, og motivasjonen til selskapene å gå inn i disse ordningene er at disse vil gi de et konkurransefortrinn.  

– Det er strenge krav i varehandelen som er en del av konkurranseflaten mellom bedriftene. Her konkurrerer selskapene på å være best på både fiskevelferd, fiskehelse og miljø. Vi kan absolutt sette oss ned med Forbrukerrådet eller andre myndigheter å diskutere hensiktsmessige ordninger. Et sentralt vilkår vil i så tilfelle være at det må harmonisere med internasjonalt regelverk.   

Geir Ove Ystmark

Sjømat Norge har tatt avstand fra at pålagte særmerknadsordning kun er gjeldende for sjømat.  

– Vårt poeng er at et kontrollregime i så fall må omfatte annen matproduksjon som kjøtt, meieri og importert mat. En forutsetning må være at det omfatter all type matproduksjon, og det har Forbrukerrådet sagt seg enig i, sier Ystmark.  

Vil du vite mer?

Vil du lese mer?