Forskere anbefaler mer fisk

– De nye nordiske kostholdsrådene er svært tydelig. Spis mer sjømat. Jeg forventer at norske politikere lytter til det disse nordiske forskerne sier, og tar grep for å legge til rette for mer sjømatproduksjon, sier administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark.

Fem års arbeid

Det er Nordisk Råd som har bestilt rapporten fra forskerne. For første gang har de åtte baltiske og nordiske land gått sammen og sett på hvilket kosthold som vil være bra for både helse og miljø. Etter fem års arbeid ble rapporten lagt frem i Reykjavik. Rådene er entydige hva gjelder sjømat:

Innta 300–450 gram (kokt eller spiseklar) fisk hver uke. Minst 200 gram bør være fet fisk, som sild, makrell og laks.

Professor Rune Blomhoff ved Universitetet i Oslo, som har ledet arbeidet med rapporten, understreker betydningen av et blått kosthold. Nordisk Råd viser til Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) som viser til at inntak av sjømat gir sterke bevis for lavere risiko knyttet til hjerte- og karsykdommer, hjerteinfarkt og hjerneslag, samt total dødelighet.

– De norske kostholdsrådene har tidligere anbefalt økt inntak av sjømat. Disse rådene er i samsvar med dem, sier professoren.

I tillegg lyder rådene:

• Spis mer plantebasert
• Øk inntaket av fisk og nøtter
• Reduser mengden rødt kjøtt og fjærfe
• Moderate mengder av meieriprodukt med lavt fettinnhold
• Minimalt inntak av prosessert mat, alkohol og prosessert kjøtt med mye fett, salt og sukker.

Generalsekretær for Nordisk råd, Karen Ellemann, gav en klar anbefaling da rådene ble lagt frem på Island.

– Om alle land som har vært med på denne rapporten tar i bruk disse rådene, vil det ha en helt klar tydelig effekt på vår helse i de nordiske land, uttalte Ellemann under pressekonferansen

– Akvakultur er viktig

Rapporten inneholder 35 kapitler om næringsstoffer og 15 kapitler som tar for seg matvaregrupper. De nordiske kostholdsrådene er ment som veiledende for alle de åtte land som har vært med på rapporten.

Norge skal nå bruke disse når Helsedirektoratet vil legge frem reviderte kostholdsråd i løpet av 2024. Sjømat Norge er tilfreds med at rådene i så tydelig grad fremsnakker et blått kosthold. Samtidig er det et vesenspoeng at produksjonen må komme fra akvakultur, og ikke kun villfisk.

– Verdens fiskerier er i dag nesten fullt ut beskattet, og i tråd med FN og FAOs anbefalinger må vi da legge vekt på betydningen av havbruk for å øke matproduksjonen fra havet. Skal vi spise mer sjømat, må vi i større grad høste på mesopelagisk nivå og videre tilrettelegge for og utvikle akvakultur, sier Ystmark.

Bioproduksjonen i havet er tilsvarende stor som vi har på land. Likevel er mindre enn tre prosent av det globale kaloriinntaket basert på ressurser fra havet. I Norskehavet og Barentshavet er den årlige produksjonen av artisk krill og raudåte på ca. 600 millioner tonn, og den estimerte globale bestanden av mesopelagiske arter er ca. 1 milliard tonn. Betydelige mengder av disse kan høstes på bærekraftig vis til akvakultur og til matproduksjon.

Ystmark understreker arealtilgang som en nøkkel for å kunne øke produksjonen.

– I Norge har vi begrensinger i forhold til akvakultur, og det er kamp om areal i sjøen. Det må i større grad legges til rette og stimuleres for mer produksjon av mat. Skal en lytte til det rådene sier, om å spise mer sjømat, må det gjøres både enklere og mer forutsigbart, sier Ystmark.