– Fisken har funnet andre land og markeder. Russlands behov for laks dekkes blant annet fra Chile, noe som har åpnet opp nye markeder for oss.
FHLs administrerende direktør Geir Ove Ystmark sier statistikken så langt viser at sjømaten finner nye muligheter. I 2013 solgte Norge sjømat for 6,5 milliarder kroner til Russland, noe som utgjorde 11 prosent av næringens totale eksport. En drøy måned etter importstoppen går det likevel bra med salget, særlig laksen finner raskt et nytt hjem i andre markeder.
En større utfordring er det for sildeeksportørene som vil måtte trenger lenger tid på å tilpasse seg situasjonen som er oppstått. Men en sterkere posisjon i USA, Ukraina, Hviterussland, Tyrkia og afrikanske markeder er årsaken til at den norske sjømatnæringen kan utvikle seg videre til tross for det russiske importforbudet.
– Fordi vi ligger så nærme Russland kan vi likevel komme raskt tilbake dit med ferske leveranser. Selv i tøffe tider viser vi oss som en tilpasningsdyktig eksportnæring, og vi har en god posisjon for å takle endringer i forholdet til både Russland og Kina.
Norsk sjømatnæring har tilgang på kinesiske markeder i dag, men har de senere årene opplevd en tilbakegang i eksportveksten. I fjor solgte Norge fisk til kina for 2,5 milliarder kroner. Men kinesiske markedet er langt mindre enn det russiske håper Ystmark på en normalisering i forholdet til begge land.
– Heldigvis for oss er sushibølgen global, sier Ystmark.
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Høringssvar markedsføring mat til barn
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Høringssvar akvakultur på land
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?
Høringssvar forvaltningsplan havområdene
Hvordan skal havområdene forvaltes? Sjømat Norge har gitt sine innspill til Miljødirektoratet.