Statistikk og oversikter viser en klart nedadgående trend i antall rømte laks over de siste 15 årene. Trenden gjenspeiles i elvene, hvor resultatene fra den nasjonale overvåkingen og OURO bekrefter en tilsvarende positiv utvikling, med lavere innslag av rømt laks i elv.
– Det er klart at dette er en gledelig utvikling som havbruksnæringen har jobbet hardt for å oppnå. Gjennom planmessig forbedringsarbeid på alle områder, og i god dialog med fagmiljøer, tjeneste- og utstyrsleverandører, og myndighetene. Men også i konstruktiv dialog med en rekke lokale elveeiere, sier Tarald Sivertsen, mangeårig leder av Rømmingsutvalget i Sjømat Norge.
– Det er viktig også å merke seg at denne utviklingen har skjedd samtidig som det har vært en vekst i produksjonen, påpeker han.
– For å snu den negative trenden vi hadde i starten på 2000-tallet, var næringens vedtatte 0-visjon for rømming av fisk, svært viktig. Og den er like viktig å strekke seg mot også i dag!
– For det vil alltid kunne oppstå uforutsette situasjoner og hendelser under operasjoner og drift, der både utstyr, båter, folk og naturkrefter er involvert. Én rømt fisk er en for mye, men vi er opptatt av å lære av enhver hendelse, og av å bruke kunnskapen til hver dag å bli litt bedre, fortsetter Sivertsen.
Han trekker i tillegg fram OURO, som hvert år tar ut rømt oppdrettslaks fra belastede elver, og dermed sørger for å redusere innslaget av rømt laks på gyteplassen ytterligere.
Fiskeridirektoratets oversikt over rapporterte hendelser og nestenhendelser tilsier at det har rømt svært få laks hittil i 2022. I samme periode er det meldt inn knapt 1800 rømte oppdrettsfisk totalt, alle arter. De fleste av disse stammer fra en rømmingshendelse i starten av januar, da 1750 regnbueørret rømte på Vestlandet. Samtidig er det også nylig meldt inn rømming av regnbueørret, der omfanget enda ikke er avklart.
At det er rapportert om få rømte laks så langt i år, er vi selvsagt veldig fornøyd med. 0-visjonen innebærer at antall rømminger og omfanget av enkeltrømminger skal reduseres til et minimum! I fjor høst ble villaksen vurdert som «nær truet» og ble rødlistet. Dette er det selvsagt en rekke årsaker til. Vi er i likhet med elveeiere, sportsfiskere og naturelskere opptatt av å ta vare på den fantastiske norske villaksen. Vi vil derfor fortsette å jobbe for at laks ikke skal rømme og gå opp i elvene og på gyteplassene.
Tarald Sivertsen
Det er uheldig hvis rømt laksefisk overlever og går opp i elvene for å gyte med villaksen, med uønsket genetisk påvirkning som mulig resultat. Dette er den viktigste årsaken til at det rømmingsforebyggende arbeidet fortsatt skal ha et stort fokus i havbruksnæringen. Men rømming er også uønsket fordi fisk i havbruk er et husdyr som eieren har ansvar for å røkte og ta vare på. I tillegg medfører rømming et betydelig økonomisk tap for havbruksbedriften selv.
Havbruksnæringen vil derfor fortsette å forbedre og gjøre mer av det som har virket i det rømmingsforebyggende arbeidet. Samtidig skal den fortsette å ha fokus på beredskap og avbøtende tiltak hvis uhellet likevel skjer. I dette arbeidet vil både OURO og Sporbarhet AS være viktige medspillere også i fortsettelsen.
Oppdrettsnæringens sammenslutning for utfisking av rømt oppdrettsfisk (OURO) har gjennom målrettede tiltak over år bidratt til å redusere innslaget av rømt laks i lakseførende elver over hele landet. I elver der overvåking viser at innslaget av rømt fisk er uakseptabelt, planlegger og iverksetter OURO profesjonell utfisking.
«Det betyr at om uhellet er ute, så bidrar blant annet OURO til å ta ut rømt fisk fra elva, slik at innslaget skal være minimalt når villaksen skal gyte», sier Ingrid Lundamo, styreleder i OURO, i en nylig utlagt pressemelding på sammenslutningens hjemmeside.
«Siden OURO sin oppstart i 2015, har vi ikke registrert så lave innslag av rømt oppdrettslaks i elvene som i fjor», sier Lundamo videre
Sporbarhet AS er nå godt i gang med å teste ut sin løsning for å spore rømt laks tilbake til eier. Resultatene så langt har vist svært gode resultat. Det arbeides også i disse dager med å undersøke hvordan laksen fra en større rømming i Midt-Norge i 2021 spredte seg langs kysten og i ulike lakseelver.
– Næringsaktører og myndigheter har som felles mål at all rømt oppdrettslaks skal kunne spores tilbake til eier. Med de etablerte sporingssystemene vil Fiskeridirektoratet få tilgang på kvalitetssikrede data fra Sporbarhet AS, som dokumenterer eier av den rømte fisken, sier daglig leder i Sporbarhet AS, Helge Klungland.
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?
Hvordan skal havområdene forvaltes? Sjømat Norge har gitt sine innspill til Miljødirektoratet.