EUs Taksonomi


Publisert 21.12.2020 av Tarjei Svalbjørg Sjømat Norge Havbruk Industri Miljø og Helse

EU lanserte juli 2020 European Green Deal med et overordnet mål å gjøre Europa klimanøytralt i 2050. EUs Taksonomi er et ledd i dette arbeidet. Sjømat Norge følger prosessen tett på vegne av sjømatnæringen. 

Hva er EUs taksonomi? 

EUs Taksonomi har til hensikt å bidra til at også finansnæringen styres i retning av målsetningen om en bærekraftig utvikling ved at privat kapital rettes mot langsiktige, miljømessig bærekraftige aktiviteter, og forhindre villedende påstander om miljøpåvirkningen til et investeringsprodukt («grønnvasking»). Taksonomien vil hjelpe markedsaktørene med å sikre at de investerer i virkelig grønne muligheter som er i tråd med EUs bærekraftsmål, og på den måten unngår grønnvasking.  

De seks typer miljøpåvirkninger som er definert i taksonomien er: 

I. Reduksjon av klimaendringer: et selskaps innvirkning på klima 

II. Tilpasning til klimaendringer: tiltak som bidrar til å redusere negative effekter av klimaendringer 

III. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann og marine ressurser 

IV. Overgang til en sirkulær økonomi, avfallsforebygging og gjenvinning 

V. Forebygging og reduksjon av forurensning 

VI. Beskyttelse og gjenoppretting av biodiversitet og økosystemer 

Taksonomien er en nøkkel som europeiske lovgivere vil bruke til å:  

  • Lage allmenngjørende definisjoner for bærekraftige aktiviteter og investeringspraksis 
  • Gi klarhet om hva som kreves innen spesifikke bransjer for å oppnå forpliktelsene i henhold til klimamålene 
  • Sette miljødata i sammenheng, og skape et helhetlig sett med forventninger for å kreve taksonomijustering 
  • La investorer sammenligne finansielle produkter som fremmer eller presenterer bestemte miljøhensyn 

Hvordan påvirker EUs Taksonomi sjømatnæringen?  

Taksonomien er selve grunnmuren i EUs politikk for å styre kapital i retning av bærekraftige investeringsområder. EUs Taksonomi er i praksis en merkeordning for finansielle produkt som gjør at man kan skille mellom grønn kapitalforvalting og mindre bærekraftig kapitalforvaltning.  

Fiskeri- og havbruk er hittil ikke klassifisert i henhold til kravene i EU taksonomi. Arbeidet med dette forventes å skje neste år. For sjømatnæringen er det derfor vesentlig å bidra til at vilkårene som blir satt for å anse fiskeri- og havbruk for å bidra til bærekraftig utvikling, bygger på oppdatert vitenskapelig kunnskap om de ulike typer relevant miljøpåvirkning som bransjen representerer – kvalitativt og kvantitativt. 

Vilkårlig fastsettelse av kriterier kan føre til at virksomheter som drives bærekraftig på feilaktige premisser ikke får bedret tilgang på kapital.  De enkelte sjømatbedrifter må uansett dokumentere at virksomhet som ønskes finansiert oppfyller kravene for å bli klassifisert som særlig positiv («grønn») for minst ett av de seks påvirkningsområdene nevnt over. I tillegg må virksomheten man ønsker finansiert ikke ha uakseptabel negativ påvirkning på noen av de seks områdene. I regelverket som skal utvikles de nærmeste to årene, vil det klargjøres hva som er særskilt positivt og hva som er uakseptabelt negativt innenfor bl.a. fiskeri- og havbruk. 

Hva er status i arbeidet? 

Det skal utvikles kriterier knyttet til de seks ulike bærekraftsområdene listet opp over. EU startet med bærekraftsområdene som er knyttet til klimaendringer gjeldende for de bransjer som allerede er omfattet av forordninger, altså:  

  • motvirkning av klimaendringer   
  • tilpasning til klimaendringer   

Kriteriene for disse to første områdene er allerede ferdig utviklet og skal tre i kraft i 2021, men gjennomføres fra 1. januar 2022.  

I løpet av neste år skal kriteriene for de øvrige fire bærekraftsområdene også blir utarbeidet for de sammen bransjene.  

Fra norsk side har Finansdepartementet og Klima- og miljødepartementet hatt ansvar for norsk oppfølgingen overfor Europa-kommisjonen. Men dette angår ikke bare miljøpolitikk og rammevilkår for finansinstitusjonene. EUs Green deal og utviklingen av taksonomien er i høyeste grad også næringspolitikk fordi kriteriene som settes vil påvirke tilgangen til kapital for de bransjer som blir omfattet. Sjømat Norge har derfor påpekt at også Nærings- og fiskeridepartementet må delta aktivt i prosessen sammen med FIN og KLD. 

Vil du vite mer?

 
Henrik Stenwig
Henrik Stenwig
Direktør miljø og helse
Mobil: 918 20 072
Sverre Johansen
Sverre Johansen
Direktør industri og handel
Mobil: 980 51 507

Vil du lese mer?

Previous articles arrow. Next articles arrow.

Infomøte BAT/BREF for slakteri ang implementering av IPPC

Webinar – Marine Fish and PEF

– Kvantumskontroll ikke veien å gå

Webinar med Erna og Jonas

Nasjonalt havbruksjubileum til hele Norge

Webinar – Fangstsertifikat

Webinar – elektroniske fraktdokumenter

Miljøavtrykket må settes først

Akvakulturregelverket

Tariffkonferansen 2021