Debatt om sjømatens politiske fremtid

Med stortingsvalget tre uker unna, fikk den politiske debatten hovedrollen under Sjømat Norges arrangement under Aqua Nor.  

Tirsdag inviterte Sjømat Norge politikere og sentrale tillitsvalgte i organisasjonen til sammenkomst i anledning Aqua Nor-messen i Trondheim.  

Det knyttes stor usikkerhet til stortingsvalget 13. september og prognosene spriker i mange retninger. På nåværende tidspunkt tør ingen spå hvem som vil sitte med regjeringsmakten etter valget. Fiskeri- og sjømatminister Odd-Emil Ingebrigtsen, Cecilie Myrseth (Ap), Sivert Bjørnstad (Frp) og Geir Pollestad (Sp) stilte til paneldebatt, ledet av kommunikasjonsdirektør i Sjømat Norge Kristin Langeland.  

Sp: Nytt tillatelsessystem ikke offensivt nok

Samme dag lanserte Fiskeri- og sjømatministeren et forslag om et nytt tillatelsessystem for laksekonsesjoner i sjø. Dette ble også utgangspunktet for debatten. Ministeren understreket ordningen er teknologinøytral og at tillatelsene skal bidra til at næringen kan ta i bruk nye områder og utvikle ny teknologi for å kunne øke produksjonen av sjømat i Norge. Senterpartiets Pollestad hevdet at regjeringen slett ikke var offensiv nok med dette forlaget. Også Myrseth i Ap mente man med dette ikke gikk langt nok i å tvinge frem innovasjon.  

Myrseth understreket videre næringens behov for forutsigbare rammer og lovet at en eventuell Ap-ledet regjering vil sikre norsk havbruksnæring den roen som trengs for å vokse. Det gjelder særlig EØS-avtalen, hvor hun gjentok Ap-leder Støres tydelige valgkampbudskap om at Ap er garantist for at Norge ikke rører EØS-avtalen.

Les mer: EØS økte temperaturen i statsministerduellen

Sivert Bjørnstad i FrP var imidlertid ikke like trygg på at en Ap-regjering sammen med, eller støttet av Senterpartiet, kunne by på ro rundt Norges viktigste handelsavtale. Pollestad i Sp understreket at hans parti sitt mål var å fremforhandle en bedre handelsavtale for sjømatnæringen, enn den EØS-avtalen representerer.  

Høyre: Formueskatten straffbar for norske eiere

Debatten gikk selvsagt innom skatt og muligheten for havbruksnæringen til å bidra til å skape de 250 000 arbeidsplassene Norge trenger innen 2030. Høyres minister omtalte formuesskatten som en straffeskatt for norske eiere, noe Myrseth i Ap avviste. FrPs Bjørnstad uttrykte bekymring for norsk konkurransekraft, gitt at de rød-grønne partiene alle lover skatteøkninger i en tid da internasjonal konkurranse er tiltagende – særlig innen produksjonen av sjømat. Ap sto fast på at de med store formuer må bidra mer til fellesskapet og at dette ikke vil være til hinder for norske eiere – selv om de må ta av den kapitalen som kunne blitt reinvestert i bedriften for å betale denne skatten.

Senterpartiets Pollestad var ikke enig i at hans parti har vært lite synlige i kampen for å styrke norsk eierskap langs kysten. Han la til at partiet i alle fall ikke ville øke skattene på dette området. Det vil imidlertid heller ikke Høyre og FrP. Pollestad var gjennomgående tydelig på at grunnrente-skatten var avgjort i og med at Stortinget hadde behandlet NOU’en om denne og konkludert med innføringen av produksjonsavgiften nå i 2021, i tillegg til at næringen betaler for vekst. Dette var Ap, FrP og Høyre også helt enige om.  

Partiene ga alle uttrykk for at havbruket er en av våre viktigste fremtidsnæringer, med enorme muligheter for å skape arbeidsplasser og sikre klimavennlig mat til verden. Vår nest viktigste eksportnæring trenger forutsigbare og konkurransedyktige rammer.