Bruk av hydrogenperoksid mot lakselus

Av fagsjef Ketil Rykhus, Sjømat Norge. Innlegget ble første gang publisert i Fiskeribladet 19. september.

Forskning på miljøeffekter er viktig. Det investeres store summer fra norsk havbruksnæring for å finne behandlingsmetoder som både tar hensyn til fiskevelferden og miljøet ved anleggene. Det gjelder også legemidler som skal brukes på best mulig måte ut i fra dagens kunnskap.

Hydrogenperoksid (H₂O₂) har vært mye brukt fordi det fungerer effektivt mot lus samtidig som effekten på det ytre miljøet, det vil si andre arter, er liten. Fisken behandles i merden eller tas ombord i en brønnbåt der hydrogenperoksid tilsettes i vannet. Etter endt behandling kan behandlingsvannet slippes ut. Forskning viser at hydrogenperoksid i de aller fleste tilfeller vil holde seg i øvre vannlag, fortynnes og brytes raskt ned til vann og oksygen.

Se også faktaark om bruk av hydrogenperoksid mot lakselus

De siste ukene har mediene fortalt om forskere ved IRIS som konkluderer med at hydrogenperoksid er mer skadelig for reker og miljø enn hva både næring, faginstanser og myndigheter ser ut til å ha trodd. Deler av denne forskningen er gjort på bestilling fra og finansiert av havbruksnæringen.

Godkjente legemidler
Regelverket for bruk av legemidler må baseres på beste tilgjengelige kunnskap, og ikke på enkeltobservasjoner eller enkeltstående forskningsfunn. Viktigste grunnlag er imidlertid de data som ligger til grunn for godkjenningen av preparatene. For å få godkjenning for bruk, må det på forhånd dokumenteres at et virkestoff/preparat har minimal effekt på arter i miljøet som ikke behandlingen er rettet mot. For hydrogenperoksid er det også sendt inn store mengder data og resultater fra forsøk. Det meste av dette materialet er normalt ikke tilgjengelig for offentligheten, men danner grunnlaget for kravene og begrensningene som legges på bruken av de enkelte preparatene.

I denne saken blir det spesielt vanskelig når resultatene fra forsøkene ennå ikke er gjort offentlig tilgjengelig. I dette tilfellet setter IRIS både havbruksnæringen og myndighetene sjakk matt fordi det er umulig å gi faglige kommentarer på dette stadiet i prosjektet.

Vi ser fram til å sette oss inn i dette prosjektet straks resultatene har blitt publisert. Det blir opp til myndighetene å vurdere om kravene til bruken av hydrogenperoksid må vurderes på nytt. Utfallet av dette må selvsagt havbruksnæringen forholde seg til.

At hydrogenperoksid og andre lusemidler påvirker krepsdyr er imidlertid som forventet. Midlene er godkjent og tatt i bruk nettopp fordi de har effekt på lakselus, som er et krepsdyr. Det er selvsagt viktig å bruke midlene på en slik måte at eventuelle rester som slippes ut i sjøen er så fortynnet at eventuell påvirkning på ville krepsdyr eller andre arter i miljøet blir så liten som mulig.

Mer forskning
Spørsmålet vi sitter igjen med etter meldingene fra IRIS er om rekene faktisk blir utsatt for hydrogenperoksid i konsentrasjoner og over så lang tid at det kan være skadelig. Andre forskningsinstitusjoner hevder at fortynningen skjer så raskt at eventuelle effekter på andre krepsdyr som reker også i omfang er av begrenset til de rekene som befinner seg i nærheten av oppdrettslokalitetene i det aktuelle tidsrom. Samtidig sier disse institusjonene at det er gjort for lite forskning på hvor raskt omdanningen av hydrogenperoksid til luft og vann går i saltvann der det er mye organisk materiale og til dels sterk strøm. Her er imidlertid flere forsøk igangsatt.

Siden forsøkene til IRIS er gjort i et laboratorium, gjenstår det å se i hvilken grad resultatene er representative for det som skjer i havet. Ett viktig punkt i konklusjonen fra IRIS er også at «resultatene må ses i sammenheng med spredningsmodeller». Dette er et viktig forbehold som ikke har kommet tilstrekkelig frem i mediene.

I mellomtiden fortsetter havbruksnæringen innsatsen for å holde lave lusenivåer i oppdrettsanleggene med minst mulig bruk av legemidler. Bruken av alle legemidler går ned. Hydrogenperoksid er redusert med 80 prosent siden 2015.

Vi støtter også Forskningsrådets program på 24 millioner kroner for å forske mer på hvordan havbruk påvirker annen næringsvirksomhet. Vi er opptatt av at havbruk, rekefiske og høsting av andre verdifulle matressurser langs kysten må kunne leve side om side, også hvis havbruksnæringen fortsetter å vokse.

I dette tilfellet setter IRIS både havbruksnæringen og myndighetene sjakk matt fordi det er umulig å gi faglige kommentarer på dette stadiet i prosjektet.

Vil du vite mer?

Vil du lese mer?