Blå-grønt fôrsamarbeid

Under konferansen AquaNext i Stavanger var det annonsert bredt samarbeid for bærekraftige fôrråvarer til norsk havbruk og landbruk.

– Vi gleder oss til å skape konkrete resultater sammen med framoverlente industriaktører, sier

Joakim Hauge, leder av Bellonas bio-program.

Biomar, Cargill, Skretting, Mowi, Polarfeed, Sjømat Norge og Bellona offentliggjør at de viderefører samarbeidsplattformen Råvareløftet for å bidra til oppfyllelse av målene i Samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr som er vedtatt av Stortinget. Samtidig lanseres «Blå-grønt fôr-forum». Her vil Norsk Kylling, Fiskå Mølle og Nortura som sentrale aktører fra norsk landbruk jobbe sammen med partnerne i Råvareløftet for å gi anbefalinger og felles forslag til tiltak overfor Samfunnsoppdraget.

– Gjennom arbeidet i Råvareløftet har vi vist at miljøbevegelse og viktige aktører i matsystemet sammen kan finne gode løsninger som blir lyttet til. Vi er derfor glade for at vi har blitt enige om å videreføre samarbeidet med fiskefôrselskapene i Råvareløftet.

Bakgrunn: Nye fôrråvarer skal redusere klimautslippene for norsk laks

Dialog på tvers av sektorer

– Ekstra gledelig er det at vi får med oss viktige aktører i norsk landbruk i en dialog på tvers av sektorer om konkrete tiltak for et framtidsrettet og bærekraftig norsk matsystem. Vår ambisjon er å være en naturlig dialogpartner for Samfunnsoppdraget for bærekraftige fôr, sier Joakim Hauge i Bellona.

Med det nye Samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr har regjeringen etablert ambisiøse mål om at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder innen 2034, og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemet. Samtidig skal samfunnsoppdraget bidra til å bevare naturmangfold, utvikle en sterk fôringrediensindustri og øke forsyningssikkerheten i Norge.

Les Råvareløftet sin rapport: Hva skal laksen spise?

Vil løfte hele bransjen

– Når myndighetene fokuserer på at vi må få enda mer bærekraftig fôr i framtiden, så stiller fiskefôrselskapene opp for å få dette til. Fôrbransjen ønsker å bidra og vil ha en nøkkelrolle for å sikre at Samfunnsoppdraget lykkes. Samtidig er vi avhengige av at det kommer inn aktører i råvareleddet som kan stå for selve produksjonen av de nye råvarene. Vi har kunnskapen om ernæringsbehovene til fisken og dyrene, og vi har kontakten med både matprodusenter og leverandører. Derfor er vi med. Heldigvis er det mange andre enn fiskefôrselskapene som vil få glede av dette, forbrukere, matvarekjedene, fisk- og kjøttprodusentene, råvareleverandørene og selvfølgelig planeten vår, sier Leif Kjetil Skjæveland, Samfunnskontakt i Skretting på vegne av fiskefôrselskapene BioMar, Cargill, Mowi, Skretting og Polarfeed.

– Mat er en del av beredskapen vår. Norsk egg og kjøtt bør i størst mulig grad produseres på norske og bærekraftige fôrressurser. Skal vi få det til kreves endringer i matsystemet. For å lykkes må vi forene krefter. Bedrifter, akademikere, NGOer og politikere kan løse det, men det krever samarbeid, sier konserndirektør Kjell S. Rakkenes i Nortura.

Fakta: Samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr

• Samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr: Forslag til mål og organisering
• Lenke til Regjeringens mål: Mer norske råvarer i fôr til oppdrettsfisk og husdyr i framtida

Volum, miljøforbedringer og rammevilkår

– Tettere samarbeid på tvers av sektorene er helt avgjørende for at maten vi produserer blir mer bærekraftig. Både for havbruksnæringen og for kyllingproduksjon er klimafotavtrykket til fôret vi bruker en stor utfordring. Så mye som 70 prosent av klimafotavtrykket vårt kommer fra fôret. Med dette samarbeidet kan vi sette en helt annen fart på arbeidet med å ta i bruk mer bærekraftige fôrråvarer, og vi ser frem til samarbeidet mellom blå og grønn næring, sier Mie Bjune Gjeten, fagsjef Fôr i Norsk Kylling, på vegne av landbruksaktørene Norsk Kylling og Fiskå Mølle.

Partnerne har identifisert tre temaer som spesielt viktig i det videre samarbeidet:

• Industrialiseringen som vil være nødvendig for å fase inn nye råvarer i relevante volum
• Reelle klimakutt og miljøforbedringer fra fôrråvarer, uavhengig av opprinnelsesland samtidig som fiskens og dyras ernæringsmessige behov blir ivaretatt
• Rammevilkår som gir fôrindustrien gode forutsetninger til å levere på prioriterte samfunnsmål, inkludert tilgang til nødvendige bioressurser og energi

Vil du vite mer?

Vil du lese mer?