Les Råvareløftet sin rapport: Hva skal laksen spise?


Publisert 16.12.2022 av Hanna Rørtveit Sjømat Norge Miljø og Helse

Gjennom samarbeidsplattformen Råvareløftet har Sjømat Norge, Bellona og ni norske fôrprodusenter utarbeidet rapporten «Hva skal laksen spise?». Rapporten vart overlevert til Fiskeri- og havminister, Bjørnar Skjæran, tidligere i høst.

– Dette har dere fått til, sa Bjørnar Skjæran, til de 180 fremmøtte fra scenen i Gamle Logen i Oslo, da han mottok Råvareløftet.

Nesten alle råvarer vi bruker i dagens fiskefôr er importert, og fôret står for mer enn tre fjerdedeler av klimafotavtrykket til laksen. Råvareløftet er en rapport om hvordan Norge kan etablere en ny norsk fôrnæring. Rapporten er også et tilsvar på at Regjeringen har gjort bærekraftig fôr til et nasjonalt samfunnsoppdrag.

– I Råvareløftet viser vi at andelen norske fôrråvarer kan økes fra åtte prosent til 42 prosent i 2030 og 64 prosent i 2040. Dette vil både gi en gigantisk klimagevinst, samtidig som det vil framtidssikre en av våre største næringer og ikke minst skape tusenvis av nye arbeidsplasser, sa Joakim Hauge, leder for Bellonas bioprogram og prosjektleder for Råvareløftet.

Samfunnsoppdrag

På vegne av Bellona og samarbeidspartnerne overrakte Hauge rapporten, som inneholder veikart og barrierestudier for nye norske fôrråvarer, til fiskeri- og havministeren.

– Jeg vil berømme dere for denne viktige rapporten. Den kan være med på å skape et nytt industrieventyr for Norge som vil skape arbeidsplasser, bidra til økonomien og redusere klimaavtrykket.

Fiskeri- og havminister, Bjørnar Skjæran
Det var god stemning da adm. dir. i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark, Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran og prosjektleder, Joakim Hauge, skulle spise tunikatburger fra scenen. Foto: Sjømat Norge

Avhengige av en felles dugnad

– Dette skiftet er noe av det mest sentrale vi skal gjøre. Vi må få tak i mer marine råvarer. Sjømat står bare for 1,8 prosent av jordens matvarer. Våre største utfordringer er teknologisk utvikling og økonomiske ressurser. Skatt og forutsigbarhet er viktig for denne nye satsningen, sier administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark.

Hauge påpeker at det er nødvendig med politisk vilje, styrket virkemiddelspakke, forskningsmidler og støtteordninger for å kunne skalere opp tiltakene til nødvendige volum.

– Råvareløftet viser at det er mulig, men det vil kreve en felles dugnad for å kutte klimagassutslipp i henhold til Parisavtalen, sier han fra scenen i Gamle Logen i Oslo.

Sjømat Norge er optimistiske

Barrierestudien viser muligheter og potensiale for nye fôrråvarer, men peker også på regulatoriske og økonomiske utfordringer for den enkelte råvare, sier Fagsjef miljø og helse i Sjømat Norge, Trude Nordli. Foto: Sjømat Norge

I fra Sjømat Norge er det Henrik Stenwig, direktør miljø og helse og Trude Nordli, fagsjef miljø og helse, som har deltatt i arbeidsgruppen som har utarbeidet rapporten.

– Havbruksnæringen skal innen 2030 redusere sine miljømessige fotavtrykk. Dette vil realiseres blant annet ved at en vesentlig andel av fiskefôret skal bestå av animalske og vegetabilske biprodukter, insektprodukter og/eller produkter fra dyrking av mikroorganismer, sier Trude Nordli.


Mer enn 100 eksperter har vært involvert i rapporten som du kan lese her!

Vil du vite mer?

 
Henrik Stenwig
Henrik Stenwig
Direktør miljø og helse
Mobil: 918 20 072
Trude H. Nordli
Trude H. Nordli
Fagsjef miljø og helse
Mobil: 975 37 319

Vil du lese mer?

Previous articles arrow. Next articles arrow.

Økt viktighet, økt oppmerksomhet

Haagensen gjenvalgt

Se direkte fra Tromsø

En mer ydmyk sjømatnæring

Nasjonal handlingsplan for sjøsikkerhet

One Ocean: De røde lysene truer Vestlandets posisjon

Foreslår Haagensen på gjenvalg

Ny NTP – blandet drops

NMBU vant Sjømat Norges idé-konkurranse

Miljøseminar i Florø