Sjømat Norge krever at Fiskeridirektoratet får tilbake forvaltningsansvaret for havbruket

På innspillsmøtet om havbruksmeldingen tirsdag var Sjømat Norge tydelige: Dagens fragmenterte forvaltning må reformeres, og Fiskeridirektoratet må igjen få forvaltningsansvaret for næringen.

– Dagens forvaltning er fragmentert, og det kan ta år for å få klarert en lokalitet. En rekke forvaltningsorgan har vetorett. Ofte avslås søknader, eller de tar unødvendig lang tid å behandle. Når vi vet hvor viktig en god lokalitetsstruktur er for fiskehelse og miljø, må det prioriteres å få på plass en god forvaltning av havbruket, sier Geir Ove Ystmark, adm. dir. i Sjømat Norge.

Vil tilbake til Fiskeridirektoratet

I dag er det fylkeskommunene som har forvaltningsansvaret for havbruksnæringen. Men saksbehandlingen er preget av at en lang rekke statlige organ har vetorett, noe som fører til lange forsinkelser og avslag på nødvendige endringer.

Sjømat Norge viser til et prøveprosjekt i Trøndelag på starten av 2000-tallet, der Fiskeridirektoratet fikk delegert myndighet til å avgjøre kurante saker. Resultatet var kortere saksbehandlingstid, høyere brukertilfredshet og vedtak som Statsforvalteren godkjente i ettertid.

– Tilgang til riktige lokaliteter er avgjørende for å redusere smittepress, bedre fiskevelferden og sikre høy overlevelse. Noen steder er det behov for at oppdrettere bytter lokaliteter seg imellom, andre steder at avstanden økes, eller at et anlegg flyttes noen få hundre meter. Disse påkrevde endringene hindres i dag av forvaltningen, sa Ystmark på møtet.

Matproduksjon er en kritisk samfunnsfunksjon

Den geopolitiske situasjonen gjør det enda viktigere å prioritere kritiske samfunnsfunksjoner – og matproduksjon er en av dem, understreket Ystmark.

– Havbruket må få tilgang til areal, og vi trenger en effektiv areal- og lokalitetsforvaltning, slår han fast.

Advarer mot avgift på tapt fisk

Sjømat Norge tok også opp spørsmålet om dødelighet i havbruket. Organisasjonen mener havbruket har relativt lav dødelighet sammenlignet med annen matproduksjon, særlig når man tar hensyn til at laks og ørret har lang produksjonstid.

Sjømat Norge stiller seg negative til den normative dødelighetsgrensen på 5 prosent og advarer mot å innføre en avgift på tapt fisk. I stedet bør forvaltningen rette seg inn mot årsakene til dødelighet.

Ber om tid til å utvikle gode reguleringer

Havbruksnæringen sysselsetter rundt 70.000 mennesker i Norge, og vil bli stadig viktigere når investeringene i olje og gass faller fra 2027. Sjømat Norge mener derfor at nye reguleringer må bygge på solid kunnskap.

– Vi må bruke tid for å utvikle gode og riktige reguleringer av havbruket. Det er bedre å bruke tid enn å gjøre overilte endringer som gir utilsiktede og store konsekvenser for næringen, sier Ystmark.

Organisasjonen mener at ordninger for miljøteknologi, rullerende MTB og stimulering av lavutslippsteknologi kan fungere som en bro mellom dagens og fremtidige reguleringer – og gi næringen nødvendig tid til å omstille seg.

Vil du lese mer?