Sjømat Norge i finanskomiteen og næringskomiteen

Sjømat Norge møtte i høringer i finanskomiteen og næringskomiteen i etterkant av fremleggelsen av statsbudsjettet for 2026. I høringene understreket Sjømat Norge behovet for forutsigbare rammevilkår for å styrke konkurransekraften. 

Sakene som ble tatt med komiteene følger under.  

Bredt skatteforlik som sikrer forutsigbarhet og konkurransekraft 
Sjømat Norge ba finanskomiteen Stortinget ta initiativ til et bredt skatteforlik som sikrer forutsigbarhet og konkurransekraft for sjømatnæringen og øvrig næringsliv. Et slikt forlik vil gi bedriftene trygghet for stabile rammevilkår og bidra til at investeringer, innovasjon og arbeidsplasser kan bevares og utvikles langs hele kysten. 

Regjeringen har gitt signaler om at den ønsker et bredt tverrpolitisk skatteforlik. Et slikt forlik vil skape en etterlengtet forutsigbarhet i skatte- og avgiftspolitikken. 

Sjømat Norge mener det nå er avgjørende at Stortinget følger opp dette, slik at det ikke innføres nye skatter og avgifter. Stortinget bør ikke innføre nye avgifter eller øke skatte- og avgiftsnivået i statsbudsjettet for 2026. 

Erfaringene fra forrige stortingsperiode, med innføring av nye skatter, økte satser og ordninger med tilbakevirkende kraft, har skapt uforutsigbarhet og svekket tilliten til rammevilkårene for norsk næringsliv. 
– Vi trenger et bredt skatteforlik som gir stabile rammer for dem som skaper verdier langs kysten. De siste årene har vi opplevd et uforutsigbart skatteregime med tilbakevirkende kraft og hyppige endringer. Det svekker investeringsevnen i hele sjømatnæringen. Nå må Stortinget vise ansvar og bidra til langsiktighet, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge. 

Sjømatnæringen konkurrerer i et internasjonalt marked, og uforutsigbare rammevilkår svekker både konkurransekraften og den grønne omstillingen. I en tid med stor usikkerhet i verdensøkonomien er stabile og forutsigbare vilkår her hjemme avgjørende for trygghet, vekst og verdiskaping. 
 

Historisk svake fiskekvoter 
Norsk fiskerinæring står i en historisk krevende situasjon med svært lave kvoter på sentrale arter. For både hvitfisk- og pelagisk sektor er utsiktene for 2025 de svakeste på flere tiår, med den laveste torskekvoten siden 1991 og rekordlav makrellkvote. 
– Mange bedrifter står allerede i en svært presset situasjon. Når kvotene faller så dramatisk, er det helt avgjørende at myndighetene ikke innfører nye avgifter som forverrer rammevilkårene. Vi må legge til rette for aktivitet og verdiskaping langs kysten, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge. 

Når naturgrunnlaget er svakt, må politikken bidra til å styrke næringens evne til å skape verdier og tilpasse seg. Det må være mulig å utnytte andre arter og sikre at fisk fanget på norske kvoter landes i Norge. 

Tiltak som svekker lønnsomheten ytterligere må ikke innføres. CO₂-avgiften på fiskeflåten i utenriksfart vil bidra til å sende fangst ut av landet.  
 
– En CO₂-avgift på fiskeflåten i utenriksfart vil ikke redusere utslipp, men redusere aktiviteten langs kysten. Når kvotene allerede er historisk lave, må regjeringen legge til rette for drift og verdiskaping, ikke innføre nye kostnader som sender fangstene ut av landet, sier Ystmark. 

Sjømat Norge ønsker å styrke ressursforskningen på datafattige bestander gjennom økte bevilgninger til Havforskningsinstituttet, og forbedre ressurskontrollen slik at vi unngår ressurskriminalitet.  
 
Avvikle normprisrådet 
Sjømat Norge ber om at normprisrådet for havbruk avvikles. Ordningen ble etablert i forbindelse med innføringen av grunnrenteskatten og har vist seg å være både byråkratisk og lite treffsikker. 
 
– Dette systemet skaper mer byråkrati enn rettferdighet. Risikoen for feilfastsettelse er stor, og resultatet er at bedrifter risikerer feil skattlegging. I tillegg fører ordningen til unødvendige forsinkelser og økte kostnader for både næring og myndigheter, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge. 

På tross av at det er flertall på Stortinget for å fjerne normprisrådet, foreslår regjeringen å øke bevilgningene. Sjømat Norge mener dette er feil retning. Skattleggingen bør i stedet bygge på reelle inntekter og kostnader i selskapene, ikke på beregnede gjennomsnittstall som ikke speiler virkeligheten. 

Oppfølging av havbruksforliket  

Sjømat Norge understreker viktigheten av at oppfølgingen av havbruksforliket fra juni skjer på en helhetlig og forutsigbar måte. Forliket la et godt grunnlag for en mer langsiktig og balansert havbrukspolitikk, der hensyn til miljø, fiskehelse og industriutvikling skal ses i sammenheng.  

Statsråden har varslet at dette arbeidet vil ta tid, og at forslag til nytt reguleringssystem trolig ikke vil komme før mot slutten av stortingsperioden. Samtidig har regjeringen varslet at den vil utrede en avgift på tapt fisk med sikte på innføring i 2027.  

– Det er uheldig å trekke ut enkelttiltak før den helhetlige gjennomgangen av reguleringssystemet er ferdig. Isolerte tiltak kan ikke trekkes ut av en helhet, og alle virkemidler må sees i sammenheng. Ikke ett og ett, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge.  

Sjømat Norge ber om at forslaget avvises inntil arbeidet med ny regulering er ferdigstilt. Organisasjonen mener også at inflasjonsjusteringen av produksjonsavgiften uten endring av bunnfradraget, kombinert med redusert fradragsrett, bidrar til økte kostnader for næringen.  

Slike endringer burde vært del av en helhetlig vurdering av rammevilkårene for havbruksnæringen, og forankret i en bred dialog mellom myndigheter og næring. En koordinert og forutsigbar oppfølging av havbruksforliket er avgjørende for å sikre videre vekst, investeringer og arbeidsplasser langs kysten.  

Kraft, klima og forvaltning 
Sjømat Norge støtter myndighetenes ambisjon om elektrifisering og omstilling, men peker på at det i dag mangler både strømtilgang og ladekapasitet langs store deler av kysten. Krav om utslippsfri drift må derfor følges av konkrete tiltak som sikrer nødvendig infrastruktur. 

Regjeringens varslede krav om at 90 prosent av energiforbruket til havbruksfartøy under 24 meter skal være utslippsfritt, viser hvor viktig det er med raskere utbygging av strømnett, økt kraftproduksjon og kortere ledetider. 

Fôrproduksjonen står for om lag 70 prosent av klimautslippene fra havbruket. Sjømat Norge mener arbeidet med Samfunnsoppdraget om bærekraftig fiskefôr må innrettes mot tiltak som faktisk bidrar til oppskalering av fôrråvarer med lavere klimautslipp. 
 
Styrk forvaltningen og markedsadgangen 
Sjømat Norge merker seg at regjeringen strammer inn på det næringsrettede virkemiddelapparatet. I stedet bør forvaltningen få mer kapasitet til å støtte opp om eksportarbeidet. Et konkret tiltak kan være å opprette en stilling som matråd med veterinærkompetanse ved ambassaden i Beijing. 
 
Sjømatnæringens betydning for beredskapen 
Regjeringen har varslet at styrket forsvarsevne og beredskap er en hovedprioritering i 2026. Sjømat Norge minner om at sjømatnæringen spiller en nøkkelrolle både for nasjonal og global matsikkerhet og for beredskap, trygghet og suverenitetshevdelse. 

Norsk sjømat eksporteres som 38 millioner måltider hver dag, året rundt, og er langt viktigere for matsikkerheten enn det som fremgår dersom man kun ser på selvforsyningsgrad.  

Samtidig er sjømatnæringen en lønnsom, subsidiefri distriktsnæring som sikrer bosetting og aktivitet langs hele kysten og er til stede med personell og utstyr. 

– Sjømaten er del av beredskapen i Norge. Næringen dekker hele kysten og en velfungerende sjømatnæring er en garantist for å sikre bosetning og aktivitet langs kysten, og vil være en viktig bidragsyter til matsikkerhet i en eventuell krise. Det ber vi innstendig om at komiteen og politikerne ser, sier Martine Werring-Westly, direktør industri Sjømat Norge.  

Levende lokalsamfunn er en forutsetning for suverenitetshevdelse, beredskap og trygghet i norsk kystforvaltning. 

Vil du vite mer?

Vil du lese mer?