Sjømatnæringen blir stadig viktigere for Norge. Med styrket posisjon, følger økt oppmerksomhet, kritisk søkelys og debatt. Det må vi lære oss å leve med. Utfordringer må møtes, problemer løses. Det var et sentralt budskap da styreleder Gunnar Haagensen åpnet årsmøtet til Sjømat Norge.
Det siste drøye halvåret er sjømatnæringen, og særlig havbruksnæringen, blitt utfordret av en rekke negative medieoppslag. Det har utfordret både selskaper og organisasjoner i næringen og gjør at vi må stille oss en del sentrale spørsmål, pekte Haagensen på.
– Hvordan blir vi oppfattet? Har folk flest aksept for hvordan vi utøver vår virksomhet? Tror folk at vi gjør vårt beste, spurte Haagensen.
– Vi skulle gjerne sett at hele Norge var stolte over næringen vår, men da må vi ikke skuffe når historien om næringen vår skal fortelles.
Haagensen pekte på at sjømatnæringen i Norge er i en unik posisjon, som verdens største sjømateksportør, landets nest største eksportnæring og landets viktigste distriktsnæring, som produserer sunn mat med lavt klimaavtrykk, uten subsidier og skaper store ringvirkninger.
– Vi har omtrent alle globale megatrender i ryggen, men vi er helt avhengig av folkets aksept og politisk vilje til å prioritere og handle for å realisere det potensialet næringen har.
Styrelederen trakk frem kampen om matbegrepet som viktig fremover og mente at det lenge har vært slikt at “mat er landbruk og fisk er næring”. Dette må vi snu, mente styrelederen, for sjømat er sunn mat, helsepolitikk og beredskapspolitikk.
– Vi er matprodusenter og kan i en unntakstilstand forsyne hele Norge med sunn og ernæringsriktig mat. Sjømaten må inn i matbegrepet og matpolitikken i Norge, sa Haagensen.
Han pekte også på viktigheten av en handelspolitikk som er til gavn for hele landet og trakk frem viktigheten av å bygge ned tollbarrierer og handelshindringer, og han tok også opp hvordan regjeringens skattepolitikk har ført til lavere investeringer og mindre innovasjon.
Haagensen avsluttet med å låne et ikke alt for gammelt politisk slagord.
– Vi tror på hele Norge. Hvis vi vil det skal bo folk i Båtsfjord og Kjøllefjord, i Gulen, på Hitra og i Rørvik, i Torsken og på Lovund, er sjømatnæringen avgjørende for Norge. Vi som til sammen utgjør Sjømat Norge, vet veldig godt hva vi kan bety for landet vårt de neste årene og for fremtidige generasjoner. Det skal vi sammen sørge for at resten av nasjonen også får vite.
Vil du lese mer?
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?
Hvordan skal havområdene forvaltes? Sjømat Norge har gitt sine innspill til Miljødirektoratet.