Sosialistisk Venstreparti foreslår betydelig skatteøkninger som rammer kystens næringsliv hardt. Disse kan komme på toppen av de omfattende skatteskjerpelsene som allerede er foreslått. Sjømat Norge frykter at de vil fungere som et håndbrekk på grønne investeringer, redusere bearbeidingen i sjømatnæringen samt svekke det lokale og nasjonale eierskapet.
-I sum gir det en skattepakke som vil føre til at vi selger mer rund, ubearbeidet fisk, reduserer investeringene langs kysten, og det vil helt sikkert bidra til betydelige strukturendringer i sjømatnæringen, sier Sjømat Norges Geir Ove Ystmark. Nå oppfordrer han Arbeiderpartiet og Senterpartiet til å holde igjen.
Sosialistisk Venstreparti (SV) foreslår i sitt alternative statsbudsjett å øke formuesskatten fra 0,85% foreslått av regjeringen Solberg til 1,3%. Støre-regjeringen har til sammenligning foreslått en formuesskatt på 0,95%. Dette er en skatt som rettes direkte inn mot norsk og lokalt eierskap. Også utbytteskatten foreslås kraftig økt. Ettersom bedriftene må øke utbyttet slik at eierne kan betale økt formueskatt bidrar dette til en dobbel effekt for nasjonalt eierskap. SV foreslår i tillegg å øke selskapsskatten fra 22% til 23%, og øker den særegne skattleggingen av havbruksnæringen til 1 kr pr kilo produsert laks eller ørret. Det øker særskatten fra 550 millioner til 1.290 millioner.Ystmark er særlig bekymret over hvordan skattecocktailen slår ut for bedrifter som driver foredling av fisk.
-Fiskeindustrien har over år hatt svak til negativ lønnsomhet. Når skattene økes så sterkt vil det føre til at mange får røde tall. Jeg tror vi får nedleggelser i fiskeindustrien, og at vi helt sikkert får en enda større eksport av ubearbeidet fisk. Det er stikk i strid med regjeringserklæringens og SVs tanker om å øke norsk foredling av sjømat.
Den avgåtte Solbergregjeringen foreslo endringer av verdifastsettelsen av havbrukstillatelser som kraftig øker formuesverdien til de ikke-børsnoterte selskapene. Regjeringen Støre foreslo deretter å øke formuesskatten og utbytteskatten. Legges SVs forslag på toppen vil det gi en tilleggsregning til de lokalt eide havbruksselskapene som er betydelig høyere.
-Hvis dette blir resultatet vil vi rett ut stimulere til utsalg og mindre lokalt og norsk eierskap i havbruksnæringen. Også det er i strid med regjeringens ambisjoner om å opprettholde en variert eierstruktur, sier Ystmark.
De siste årene har sjømatnæringen årlig bidratt med investeringer på omtrent 40 milliarder kroner. Det har gitt stor aktivitet i leverandørindustrien langs kysten. Sjømat Norge mener at tiden med store investeringer kan være over.
-Vi setter på håndbrekket på grønne investeringer langs kysten. Det gjør at vi blir mer avhengig av oljeinntektene, og at vi vinker farvel til en grønn omstilling, slår han fast.
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?
Hvordan skal havområdene forvaltes? Sjømat Norge har gitt sine innspill til Miljødirektoratet.