– Vi ser en rekke kloke og grønne initiativ i Regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett. Men et skatteforslag kan komme til å svekke lokalt eierskap langs kysten, sier adm. dir. i Sjømat Norge Geir Ove Ystmark.
Norsk økonomi har styrket seg betraktelig etter pandemien. De to viktigste utfordringene i tiden fremover, er å lykkes med den grønne omstillingen og å skape mange nok nye, lønnsomme arbeidsplasser. Sjømatnæringen er en viktig del av denne grønne omstillingen og kan skape en rekke nye arbeidsplasser de kommende årene. -Det er flere positive signaler i forslag til statsbudsjettet som peker i den samme retningen, sier Aina Valland, direktør for samfunnskontakt i Sjømat Norge.
Det trengs betydelige investeringer i sjømatnæringen i årene fremover for å produsere og høste bærekraftige fôringredienser i Norge. Vi har faktisk mulighet til å utvikle en helt ny industri. Havbruksnæringen må forbedre dagens teknologiplattform og utvikle nye teknologier slik at en større del av fjordene, kysten og havområdene kan brukes til produksjon av klimavennlig mat. Lav- og nullutslippsteknologi for arbeidsbåter og større skip innen fiskeri- og havbruk må i tillegg videreutvikles. Både økte bevilgninger til Grønn plattform, Nysnø, ENOVA, Ocean Space Center, MaritmeZero 2050, øremerkede midler til havbruksforskning, bedre deling av data om havbunnen og midler til FNs havforskningstiår kan bidra i riktig retningen, påpeker Valland.
Havbruksnæringen er opptatt av at vi skal ha livskraftige villaksstammer og næringen jobber hver dag for å redusere egen påvirkning på villaksen. Det er derfor gledelig å se at regjeringen også satser på tiltak for villaksen. Det foreslås midler for bekjempelsen av pukkellaks-spredning fra Russland, tiltak mot gyro og bedre forvaltning i Tana vassdraget, vi støtter dette understreker Valland.
Å bearbeide mer i Norge av sjømaten vi høster er sirkulærøkonomi i praksis. Det er betydelige verdier i økt bearbeiding av fisken og i restråstoffet som en får fra bearbeidingen. Restråstoffet kan brukes til fôringredienser, direkte til mat, helsekost og f.eks. biodrivstoff. At regjeringen nå øker CO2-kompensasjonen for fiskeflåten for 2022 bidrar til at mer av fiskeriaktiviteten ikke dreies i feil retning med redusert fangst og høyere sesongtopper, og bearbeidingen i Norge kan opprettholdes. Så er det andre viktige grep enn de som gjøres i statsbudsjettet som må til for å øke bearbeidingen i Norge, påpeker Valland. Regjeringen bevilger også midler til redusert matsvinn, noe som er strengt nødvendig.
-Det er svært positivt for næringslivet, som skal skape jobber og investere i det grønne skiftet, at det foreslås økt rabatt på arbeidende kapital og økt bunnfradrag for formuesskatten, sier Geir Ove Ystmark.
Regjeringen foreslår å oppheve dagens praksis der fiskeri- og oppdrettstillatelser ervervet før 1998 ikke er gjenstand for formuesskatt. Forslaget vil treffe enkelte veldig hardt. -Enkelte lokale bedriftseiere som investerer stort i sine lokalsamfunn kan over natta få en betydelig skatteskjerpelse dersom dette forslaget skulle vedtas. Derfor må vi se nærmere på effektene av forslaget, sier Ystmark.
Vi er svært glade for at regjeringen tar arbeidslivskriminalitet på alvor, sier Stine Akselsen, direktør for industri og handel i Sjømat Norge. – Vi har jobbet målrettet med dette problemet lenge gjennom Prosjekt Kvit Fisk. Nå foreslår regjeringen å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet med 42 millioner kroner, til opprettelse av et nytt arbeidslivskriminalitetssenter i Troms og Finnmark. -Dette er vi sikre på at vil bety mye for bekjempelsen av arbeidslivskriminalitet og dermed for industriens fremtid, understreker Akselsen. Senteret blir lokalisert i Alta.
Som eksportnæring er vi avhengige av å ha gode transportårer til markedene, sier Trond Davidsen, viseadministrerende direktør i Sjømat Norge. Vi må også se dette i et klimaperspektiv. Sjømat har allerede lave utslipp sammenlignet med annen proteinproduksjon. Vi må likevel ta ansvar langs hele verdikjeden for å kutte mer, fortsetter han. – Ny godsterminal på Nygårdstangen i Bergen kan forhåpentligvis bidra til at mer gods også fra vest flyttes fra vei til bane. Vi ser også positivt på at tilskuddsordningen for å flytte gods fra vei til sjø videreføres. I tillegg kommer det en egen ordning med tilskudd for overføring av gods fra vei til bane på 330 mill. kr.
-Byggingen av Stad skipstunnel vil også bidra at fisken kan tar sjøveien til markedene. Det er foreslått 440 mill kr i budsjettet til oppstart, sier Davidsen. I budsjettforslaget ser vi fortsatt en betydelig satsing på vei – bl.a. E8 i Troms, E6 og E10 i Nordland og E16 og E39 Vestland. Trygge og gode veier helt frem til bedriftene er viktig, understreker Davidsen.
I forslaget til statsbudsjett foreslås det at Fiskeridirektoratet skal ha en direktekobling til den enkelte oppdretter sitt produksjonsstyringsverktøy og at det skal investeres stort for å få dette til. Dette mener Jon Arne Grøttum, direktør for havbruk i Sjømat Norge, er uklokt. -Man bør heller bruke statens felleskomponentløsninger, som både innebærer en mer effektiv bruk av ressurser og som antagelig vil gi bedre løsninger. -I dag benyttes Altinn til innrapportering. Det er svært lite hensiktsmessig dersom hver enkelt sektormyndighet skal utvikle egne særløsninger, understreker han.
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?
Hvordan skal havområdene forvaltes? Sjømat Norge har gitt sine innspill til Miljødirektoratet.