OL-gull og Olympisk rekord. 19. februar 2018 gjorde oppdrettssønnen Håvard Holmefjord Lorentzen det ingen nordmenn hadde gjort før han på 70 år.
– Det ble helt stille i hallen.
Den regjerende OL-mesteren gliser. I par mot nederlandske Ronald Mulder leverte Lorentzen et løp som fikk både hele Norge og hele Sør-Korea til å holde pusten. I løpet av 34 sekunder og 41 hundredeler leverte sprinteren et drama som vanskelig kunne gitt et større klimaks – eller antiklimaks sett med koreanske øyne.
19. februar 2018 er en merkedag i skøyte-Norge. Ikke på 50 år hadde Norge tatt medalje på 500m skøyter. Ytterligere 20 år hadde gått siden vi hadde tatt medalje av edleste valør i de olympiske lekene.
Etter endt intervalløkt i Sørmarka Arena i Stavanger forteller sprinteren om opplevelsene fra da verden var en annen og 25 000 mennesker fylte ishallen i Korea til randen.
To par før Lorentzen skulle i aksjon, hadde hjemmefavoritten Cha Min-kyu satt olympisk rekord.
– Det bruste fullstendig – det var et helt vanvittig trykk i hallen. Jeg satt og knytet skøytene mine og tenkte hva er det som foregår nå? På tribunen får jeg blikkontakt med sportsjef Lasse Sætre. Jeg ristet på hodet, og tenkte bare at nå må jeg dra til.
Dramaturgien kunne vanskelig vært skrevet bedre. I et OL som gikk inn i historiebøkene som tidenes beste sett med norske øyne, er det gullet fra ishallen i PyeongChang mange husker aller best.
Holmefjord Lorentzen sikret OL-gull og satt ny olympisk rekord på 500m. Foran hjemmefavoritten vant han med ett hundredel, en distanse tilsvarende 14 cm.
Scenene i etterkant er vanskelig å glemme. Skøytetrener Sondre Skarli, som har vært med Lorentzen siden han var juniorløper var både rørt og stolt da han møtte pressen i etterkant av bragden.
– Jeg vil ikke si supermenneske, men han er noe utenom det vanlige. Han er artig å jobbe med. Vi er heldige som har en sånn fyr i laget. Han er rolig, men sprer mye humør rundt seg. Det er derfor det er så rørende. Jeg kan ikke huske sist jeg gråt så mye. Jeg hulka. Han er lett å bli glad i og byr mye på seg selv. Det ble veldig spesielt, fortalte treneren i gledesrus til Dagbladet.
Holmefjord Lorentzen nøyde seg heller ikke med den ene medaljen fra Sør-Korea. Under de samme lekene sikret han seg også OL-sølv på den doble distansen.
Bestefar og oppdrettspioner Holmefjord: “Vi var litt galne”
Trener Skarli er ikke den eneste som beskriver Holmefjordingen som noe helt utenom det vanlige. Fra innerst i Bjørnafjorden var Håvards bestefar var en av oppdrettsnæringens virkelige pionerer.
På 70-tallet startet Håvards bestefar Trygve og brødrene Reidar og Egil Holmefjord blant de første oppdrettspionerne. Brødrene hentet villaks fra elvene, produserte rogn og smolt, lagde merder og sydde nøter. I Fusa etablerte bestefaren både fryseri og røykeri der han laget både røkelaks og gravlaks.
– Vi var litt galne, og visste ikke hva det kunne bli av det. I dag har vi om lag 70 gode arbeidsplasser her i Fusa, sier bestefar og oppdrettsgründer Trygve Holmefjord som fremdeles er aktiv i familieselskapet Bolaks.
Selv mener den olympiske mesteren at litt av galskapen til bestefaren og viljen til å stå i det selv om det butter har smittet over på både han og lillebroren Håkon. Sistnevnte gjorde seg for alvor bemerket i 2013 da han som Brann-spiller ble den tredje yngste spilleren i Eliteserien gjennom tidende. I dag spiller han i Åsane.
Nærheten til sjømaten fikk de begge gjennom å trå sine barnsben på Bolaks’ anlegg midt i oppdrettsnæringens pionertid. Moren til Håvard og Håkon er heller ingen hvem som helst, men Liv Holmefjord mangeårig fiskeridirektør.
– Jeg har ikke fått jobbet på anlegget mer enn et par uker på sommeren, men har vokst opp med industrien. Den ene sommeren jeg var der jobbet jeg på stamfiskanlegget, og det var utrolig artig å være med på, sier eldstebroren.
Snakker fisk med Beltestad
Skøyteløperen forteller at han ser en tydelig kobling mellom det å jakte EM, VM og OL-gull på skøyter og jobbe etter et hårete mål om å bli verdens beste sjømatnasjon.
– Sjømat er en spennende næring som er i stor vekst. Den har sine utfordringer akkurat som vi har i idretten. Men det er absolutt en god kobling mellom det å utvikle seg innen idrett og en industri.
Olympisk mester Håvard Holmefjord Lorentzen
Med familierøtter fra fjorden er det ingen selvfølge at han selv skulle bli skøyteløper. Selv betegner han det som litt “naturstridig” at man i en by uten ishall, og som er kjent for alt annet enn vinteridrett, i samme generasjon skal kunne fostre opp tre olympiske mestre på skøyter.
Fra isbanen på Slåtthaug har både Lorentzen og lagkameratene i Fana IL og sammen med Sverre Lunde Pedersen og Sindre Henriksen lagt ned utallige timer. Fra samme generasjon nådde alle tre landslaget, og alle tre står også med olympisk gull for Norge i PyeongChang. Lunde Pedersen og Henriksen fra lagtempo.
– Det som gjorde at vi ble gode, er at det det var et vanvittig godt treningsmiljø og det var flinke ledere som utviklet oss. Men det var mest vennskapet, men vi dro på trening uansett hva slags vær det var endte det regnet sidelengs eller om det var masse snø og minus 20 grader. Vi gikk på isen og gjorde det vi skulle, sier Lorentzen.
Fra sitt hjemsted i Fyllingsdalen trener han fremdeles på Slåtthaug når han er hjemme i Bergen. Med Lerøy-sjef Henning Beltestad boende bare en langside unna hender det titt og ofte at han slår av en prat med toppsjefen i selskapet han representerer.
“Big in Japan”
Skøyteinteressen er enorm i både Japan og Sør-Korea, og for Lerøy står nettopp koblingen til Asia står sentralt. Norge eksporterer sjømat til 150 land verden over, tilsvarende 37 millioner sjømatmåltider hver dag.
Les mer her: 25 000 måltid per minutt
– Det har blitt arrangert VM på skøyter i 130 år, så det er en idrett med masse historie. Skøyter og sjømat er to disipliner som identifiserer Norge på ulike måter, og at vi på skøytelandslaget er tilknyttet fiskeindustrien er noe som passer godt når vi reiser verden rundt og koblingen til norsk laks hele tiden dukker opp. Det står alltid “norsk laks” på menyen, og noe man kan være stolt av.
OL-mesteren forteller at han titt og ofte blir påminnet om koblingen Norge og han selv som skøyteløper har til sjømat.
– Når jeg reiser verden rundt, så opplever at jeg møter på konkurrenter som sier de assosierer Norge med sjømat og at de veldig glad i norsk sjømat. Det er selvfølgelig veldig kjekt, forteller han.
Denne vinteren i annerledesåret 20/21 er det EM og VM som står for tur. En skuffende 4. plass i EM i sprint til tross, Håvard er fremdeles en brennhet medaljekandidat i VM i Heerenveen på favorittdistansene 500 og 1000m.
I samme mesterskap skal også Fana-løperne Sverre Lunde Pedersen og Sindre Henriksen, som i likhet med Holmefjord Lorentzen begge har et OL-gull på merittlisten, i aksjon.
– Det er ganske spesielt, og det er en gøy historie. Vi har gjerne lyst til å få til noe mer også!
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?
Hvordan skal havområdene forvaltes? Sjømat Norge har gitt sine innspill til Miljødirektoratet.