Sjømat Norge har analysert virkningene av forslaget. Det er sprikende syn på om det vil gi til bedre markedstilpasning, eller hvorvidt dette vil medføre både markedsmessige og biologiske utfordringer. Styret i Sjømat Norges konklusjon er å gjennomføre en prøveordning for å få skaffe til veie nødvendig kunnskap.
– Det er kun ved å gjennomføre en prøveordning at vi finner ut om en rullerende MTB med tak bidrar til økt fleksibilitet og markedstilpasning, eller om det gir negative sideeffekter som følge av at bedriftene maksimerer produksjonen, sier Odd Strøm som er leder av bransjegruppe havbruk i Sjømat Norge.
Styret i Sjømat Norge har derfor fremmet forslag om en testordning som gir bedriftene fleksibilitet samtidig som de sikres mot eventuelle negative effekter av reguleringsregimet.
Styrets behandling var slutten på en grundig prosess som startet i juni i år. Sjømat Norge engasjerte da Frank Asche (University of Florida), Knut Solbakken (Fiizk) og Atle Øglend (Universitetet i Stavanger) til å gjøre modelleringer og faglige vurderinger om konsekvensene av innføring av rullerende MTB. Saken er deretter behandlet av tillitsvalgte i Sjømat Norge, både i Bransjegruppe havbruk og i styret.
– Det er et omfattende arbeid som er nedlagt av både sentrale forskere og tillitsvalgte, forteller Odd Strøm. Han mener at det har vært nødvendig slik at Sjømat Norge kan gi Stortinget faglig gode råd. Han legger til at dette er en for viktig sak til at vi bare kan hoppe på en tilsynelatende populær løsning.
Styret går inn for en løsning som går ut på å gjennomføre en prøveordning med både Varierende Maksimal tillatt biomasse (VTB) (en fast biomasseprofil gjennom året) og rullerende MTB, hvor det settes et tak på et gitt tidspunkt om høsten. Dette forslaget bidrar til å gi økt fleksibilitet, samtidig som bedriftene sikres mot eventuelle negative effekter av reguleringsregimet. Dette vil gi et verdifullt erfaringsgrunnlag i den videre utformingen av et godt og tilpasset reguleringsregime.
Styret har fattet følgende vedtak:
Styret takker Frank Asche, Knut Solbakken og Atle Øglend for deres arbeid med å se på effektene av ulike tilpasninger av dagens reguleringsregime. Dette har gitt verdifull innsikt om disse tilpasningene, men samtidig ser Styret at denne type modelleringer har sine begrensninger i å forutse utfallet av en endring av MTB-ordningen. Som et svar på representantforslaget om rullerende MTB har Styret vedtatt følgende;
· Målet med en endring av dagens produksjonsregime er å gi et jevnere uttak av fisk, og med dette sikre en stabil tilførsel av fisk til de ulike markedene og foredlingsindustrien. Styret ser at det vil være ulike tilpasninger til nye reguleringsregimer blant selskapene.
· Dette er ikke et vekstregulerende tiltak, da dette ivaretas av Trafikklysordningen.
· Av de vurderte regimene for tilpasning av dagens MTB regime, antas Variabel tillatt biomasse (også omtalt som Bremnes-modellen) eller en rullerende MTB med et biomassetak om høsten, å være modeller som kan bidra til et jevnere uttak av fisk.
· En arbeidsgruppe bestående av representanter fra myndighetene og næringen bør nedsettes til å presisere mer i detalj innretningen på disse regimene.
· Det bør gjennomføres en prøveperiode på fem år, hvor de selskapene som ønsker dette kan teste ut alternativ form for reguleringsregime. Basert på en vurdering av effekten med endringer i reguleringsregimet må myndighetene konkludere med hvordan produksjonen bør reguleres etter prøveperioden.
· Uavhengig av arbeidet med å endre dagens MTB-ordning, bør myndighetene etablere en ordning med kompensasjons-MTB (KTB) for de som mister fisk ved uforutsette hendelser eller blir pålagt sanering.
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?
Hvordan skal havområdene forvaltes? Sjømat Norge har gitt sine innspill til Miljødirektoratet.