Sjømat Norge har ikke direkte interesser i fiske etter anadrom laksefisk. I og med at vurderinger omkring bestandene til laksefisk indirekte legger mye av premissene for en videreutvikling av havbruksnæringen har vi likevel valgt å kommentere noen forhold tatt opp i høringsnotatet.
Mye av det juridiske grunnlaget for høringen er basert på føre var prinsippet. Føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9 skal sikre at et manglende kunnskapsgrunnlag ikke står i veien for at myndighetene kan treffe nødvendige beslutninger, dersom det foreligger en «risiko for alvorlig eller irreversibel skade» på naturmangfoldet. I Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning sin «Status for norske laksebestander i 2020» vises det til at forvaltningsmålene for perioden 2016 – 2019 var nådd eller sannsynligvis nådd for 91 % av bestandene, usikkerhet i mål og vurdering av oppnåelse tatt i betraktning. Det har vært en klar forbedring i oppnåelsen av forvaltningsmålene siden 2009, med en markant økning i antall og andel bestander der målet var nådd.» Basert på Vitenskapelig råd sine vurderinger er det derfor vanskelig å påstå at det foreligger en «reell risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet». Vi mener ut fra dette at denne vurderingen tilsier at bestandene av laks i Norge er generelt gode, og at det bare er unntaksvis vassdrag som bør ha en særskilt oppfølging. Høringsbrevet legger derfor opp til, basert på uriktig bruk av “føre-var-prinsippet”, et for strengt regime generelt, og for sjølaksefiskene spesielt.
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?
Hvordan skal havområdene forvaltes? Sjømat Norge har gitt sine innspill til Miljødirektoratet.