LAST NED: Du kan se hele NOUen og laste den ned her.
I vår avviste landsmøtene til Høyre, KrF, Venstre, Sp og FrP at det er aktuelt med en statlig grunnrenteskatt på havbruksnæringen. Ap var på sin side kritisk til mandat og innretning. I utvalget slår representantene fra LO, KS og NHO samstemt fast at de også er sterkt mot en slik skatteform.
Historisk omfordeling i disfavør av kystnæring og distrikt
Flertallet i utvalget foreslår en omfattende, statlig grunnrenteskatt pålagt havbruksnæringen. Det er i tråd med Scheelutvalgets ønske om en total omlegging av skattesystemet. Tanken er at stedlige ressurser skal skattlegges tungt slik at selskapsskatten kan reduseres.
Ystmark sier at han derfor ikke er overrasket over at akademikerne i utvalget har konkludert slik de har gjort. Hadde de fått gjennomslag ville andre distriktsbaserte næringer stått klare for hugg. Han viser til fiskeriene, skogbruket og mineralnæringen som eksempler på næringer mange i det samfunnsøkonomiske miljøet mener bør skattlegges hardt.
-En slik omlegging av skattesystemet ville ikke hatt legitimitet utover landet, og bryter med tanken om at vi trenger en målrettet næringspolitikk som styrker konkurransekraften der vi er sterkest, slår han fast.
Han legger til at havbruket i alle tilfelle ikke er en grunnrentenæring.
– Bedriftene finansierer selv alle innsatsfaktorene. Produserer smolten og fôrer opp laksen. Det er ikke en naturressurs som vi høster på, sier Ystmark. Han legger til at havbruksnæringen allerede er en av de store bidragsyterne når det kommer til skatt.
Konkurransen skjerpes globalt
Sjømat Norge har lenge pekt på at en grunnrenteskatt vil hemme utviklingen i de marine næringene. Det samme sier mindretallet som har bestått av Grethe Fossli fra LO, Helge Moen fra NHO og Ole Haugen fra KS.
Havbruksnæringen er sterkt konkurranseutsatt. Ikke bare i markedene, men i økende grad også i produksjonen. Vi ser at det investeres milliardbeløp i landbasert lakseproduksjon i land som USA, De arabiske emiratene, Kina og Sør-Afrika. Også i Norge er det en lang rekke nye prosjekter underveis.
– Hvis det norske svaret er å innføre en ekstrem skatteform vil det bidra til økte investeringer utenfor Norge. Da kan det gå med havbruket slik det gjorde med tekstilindustrien. Den ble flagget ut, sier Ystmark.
Sjømatnæringene har et stort potensial hvis vi bevarer konkurransekraften til aktørene i Norge.
– Næringen står ovenfor store investeringer. Økt vekst forutsetter at vi løser biologiske og tekniske utfordringer. Vi skal blant annet utvikle nye fôringredienser til erstatning for soya og raps. Det gir mulighet til å bygge et nytt norsk haveventyr. Men hvem vil investere hvis fasiten er at lønnsomhet premieres med en statlig grunnrenteskatt som tar overskuddet?
Betaler for aralbruken
Næringen låner sjøareal fra kommunene. Det er derfor naturlig at det har vært en diskusjon om hvordan kystsamfunnene kan sikres inntekter i tillegg til de arbeidsplasser, skatteinntekter og investeringer næringen bidrar med.
I dag sikres kommunene store inntekter gjennom havbruksfondet. 70% av inntektene ved salg av ny produksjonskapasitet går direkte til de kommunene som har avsatt areal til næringen. Havbruksfondet ga i fjor havbrukskommunene 2,7 milliarder kroner, og i tillegg solide bidrag til staten og fylkene. I år ble det utbetalt 458 millioner til havbrukskommunene, og neste år er det klart for en ny hovedrunde med salg av produksjonskapasitet. Mindretallet i utvalget ønsker å videreføre denne ordningen, men åpner for en form for lokal avgift hvis inntektene fra konsesjonssalget skulle svikte. Flertallet i utvalget ønsker derimot å avvikle hele ordningen til fordel for en statlig grunnrenteskatt.
– Havbruksfondet har vist seg å fungere godt, og vi er åpne for å se på om det kan gjøres enda bedre. Men flertallets forslag om å avvikle de lokale inntektene til fordel for en omfattende statlig skattlegging er langt utenfor den politiske virkeligheten. Høstens valg har vist at vi trenger å bygge samhold mellom by og land. Ikke rive bort limet som holder nasjonen sammen, sier Ystmark.
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?
Hvordan skal havområdene forvaltes? Sjømat Norge har gitt sine innspill til Miljødirektoratet.