Mer verdiskaping og mindre miljøavtrykk

De over 550 medlemsbedriftene i Sjømat Norge har samlet seg om en ambisiøs visjon som slår fast at den norske sjømatnæringen skal være en globalt ledende produsent av sunn mat. Vi skal levere sjømat, marine ingredienser, produksjonskompetanse og teknologi i verdensklasse. Gjennom bærekraftig produksjon og innovasjoner skal norsk sjømatnæring være Norges viktigste bidrag til å nå FNs bærekraftsmål.

LES OGSÅ: Visjonsdokumentet SJØMAT 2030

– Fiskeindustrien har en avgjørende posisjon for å sikre større verdiskaping fra de marine ressursene. Når vi ser framover mot 2030, vil det kreve at vi øker bearbeidingen av fisk i Norge. Det må også være lik konkurranse mellom bedriftene, og industrien må sikres en mer forutsigbar tilgang til råstoff, understreker Ystmark.

Kan skape mer sammen
I dag er anslagsvis 20.000 arbeidsplasser i EU basert på foredling av norsk fisk. Økt bearbeiding i Norge vil være bra for sysselsetting og ringvirkninger, og vil i tillegg gi bedre utnyttelse av fiskeressursene og redusere transportbehovet ut i markedene. Norge trenger 300.000 nye arbeidsplasser frem mot 2030, og økt satsing på sjømatnæringen kan skape mange nye arbeidsplasser.

– Fram mot våren 2019 ønsker vi å finne løsninger som gjør at fiskere og industri i samarbeid kan skape mer av de rike ressursene som landet rår over. Vi kan ikke styre mot en fremtid der sjømatnasjonen Norge bare driver med eksport av ubearbeidet fisk, sier Ystmark.

Mer foredling i Norge vil skape mer aktivitet og mindre klimagassutslipp fra transport – og dermed gi positiv effekt for bærekraften både sosialt, økonomisk og miljømessig.

Lavere CO₂-utslipp
Arbeidet med Sjømat 2030 omfatter både sjømatindustrien, havbruksnæringen og leverandørsektoren. Tidligere i år har Sjømat Norge gjennomført fem dialogmøter med et tjuetall miljø- og interesseorganisasjoner, forskningsinstitusjoner og forvaltning. Dette for å få faglige innspill fra omgivelsene til arbeidet særlig på havbruk.

– I dialogmøtene vi har hatt med miljøorganisasjonene og andre interesser kom det et klart signal om at utslippene fra næringen må ned. Det må vi ta på alvor, både i fangstledd, produksjon og transport til markedene, sier Ystmark, som presiserer at også på dette området krever det godt samarbeid med fiskeflåten.

Ryddige arbeidsvilkår
Sjømat Norge er også er opptatt av å styrke den sosiale bærekraften i næringen, særlig hva gjelder lønns- og arbeidsvilkår for ansatte.

– Tiden er over for næringsaktører som tilbyr dårligere arbeidsvilkår enn det som anses som anstendig. Dette er et område man ikke bør konkurrere på. Vi ønsker at arbeidstakere skal ha en minstesikkerhet uavhengig av om arbeidsgiveren er bundet av tariff eller ikke. Derfor vil Sjømat Norge sammen med LO og NNN støtte en fortsatt allmenngjøring av fiskeindustrioverenskomsten, sier Ystmark.

Forankret i FNs bærekraftsmål
Sjømat Norge har også tidligere utarbeidet planer for vekst og utvikling for sjømatsektorene, men ikke så omfattende som «Sjømat 2030». Sjømat Norge mener næringen kan støtte opp under FNs bærekraftsmål med følgende hovedmål for næringen:

• Sjømatnæringen skal ikke ha negativ effekt på artsmangfoldet.
• Sjømatnæringen skal være en del av løsningen på klimautfordringen.
• Sjømatnæringen skal bruke havet på en måte som fremmer en miljømessig bærekraftig utvikling.
• Sjømatnæringen skal bidra til å øke verdens matvareproduksjon.
• Sjømatnæringen skal bidra til en positiv norsk samfunnsutvikling.
• Sjømatnæringen skal bidra til at levestandarden i verden bedres.

Mål og tiltak for å nå disse vil bli konkretisert i det videre arbeidet.

– Vi har høye ambisjoner for næringen vår, og det er åpenbart at dette vil stille krav til nytekning og endring både i bedriftene, lokalsamfunnene og i forvaltningen dersom vi skal nå målene. Det er også helt avgjørende at vi spiller på lag med omgivelsene og at omverdenen forstår hvilken retning næringen ønsker å gå, sier Ystmark.

Vil du vite mer?

Vil du lese mer?