Mindre legemidler mot lakselus

Legemidler mot lakselus benyttes på ulike måter, enten gjennom tilsetning i fôr eller ved dosering i vann som et bademiddel. Foreløpige tall fra legemiddel- og fôrleverandørene viser stor reduksjon bruk av alle typer bademidler. Reduksjonen varierte fra 33 til 63 prosent. Bruken av hydrogenperoksid ble redusert med 38 prosent. For to av tre legemidler tilsatt fôret gikk også forbruket noe ned i 2016, men ikke i like stor grad som for bademidlene.

– På tross av redusert effekt av legemidlene og begrenset kapasitet på medisinfrie tiltak, var forekomsten av lakselus i merdene i 2016 i snitt litt lavere enn årene før. Viktigste årsaker til dette er trolig at flere har tatt i bruk medisinfrie tiltak samtidig som man er blitt enda flinkere til å bruke rensefisken på riktig måte, sier Henrik Stenwig, direktør miljø og helse i Sjømat Norge.

Nedgangen bekreftes av Mattilsynet som melder at lakselusnivået i oppdrettsanleggene på landsbasis høsten 2016 var i snitt lavere enn tidligere år. Antall behandlinger med legemidler har også gått betraktelig ned. Dette gjelder også de fôrbaserte midlene.

Alle legemidler som brukes i norsk matproduksjon er godkjent av myndighetene. Selv om forbruket av legemidler mot lakselus samlet sett er lavt, er det en utfordring at hyppig bruk av enkeltmidler kan resultere i at de mister sin virkning. Midler som hemmer lakselusas skallskifte har fortsatt god effekt. Konkret omfatter dette to legemidler som i sum viser en økning siste år. Det er restriktiv bruk av disse midlene, spesielt i sommermånedene.

I tillegg til forebyggende tiltak bruker over halvparten av anleggene i dag rensefisk som en biologisk avlusningsmetode. Frem til nå har villfanget rensefisk vært mest vanlig brukt i merdene, men allerede i år vil antallet oppdrettet rensefisk være større enn antall villfanget. Andre eksempler på medisinfrie tiltak er bruk av vann som på ulike måter fjerner lus, avskjerming av merdene og laserteknologi.

– Næringen er opptatt av at metodene blir brukt på best mulig måte for å sikre lave lusenivå og samtidig er skånsomme for fisken, enten det gjelder bruk av legemidler eller andre metoder, sier Stenwig.

Målt i mengde virkestoff er hydrogenperoksid (H₂O₂) det mest brukte middelet mot lakselus. I fjor ble det brukt et samlet volum på ca 26.600 tonn, mot 43.200 tonn året før. Hydrogenperoksid er fremdeles effektivt mange steder, men dette er kostbart og krever store volumer for hver behandling. Ved bruk brytes hydrogenperoksid raskt ned til vann og oksygen. Stoffet er også et vanlig desinfeksjonsmiddel i landbruket, husholdninger, industrien, og til vannrensing. I havbruk brukes hydrogenperoksid dessuten mot gjellesykdommen AGD.

Lakselus er en naturlig forekommende organisme i havet som man aldri blir kvitt, men som må kontrolleres i merdene. Derfor er det viktig at næringen ved siden av forebygging og medisinfrie metoder fortsatt har effektive legemidler i beredskap.

– Vi fortsetter arbeidet for å få ned legemiddelbruken. Det er i tråd med laksenæringens langsiktige mål om å holde vedvarende lave lusenivåer med færrest mulig behandlinger, sier Stenwig.

Om sammenligning av legemidler ved bruk av kg virkestoff

Mengden av et virkestoff som er nødvendig for at en lakselus skal dø varierer mellom de ulike stoffene. Forskjellene mellom de to bademidlene deltametrin og hydrogenperoksid kan være ett eksempel: For å få en antatt lik effekt på lakselusen er det nødvendig med 750.000 ganger mer hydrogenperoksid enn deltametrin. Følgelig kan en minimal reduksjon i forbruket av ett stoff resultere i en stor økning av et annet. Ett kilo av det ene stoffet er derfor ikke det samme som ett kilo av det andre, eller to kilo det ene året er ikke det samme som to kilo det andre året.

Vil du vite mer?

Vil du lese mer?