– Vi må tjene penger

Er det mulig å skape større verdier fra sjømatindustrien? Med stikkord som bioøkonomi og vanskelige rammevilkår inntok sjømaten Litteraturhuset i Oslo torsdag formiddag. Bak det hele, ligger diskusjonen som nå pågår høgt på den politiske agendaen: Hva skal vi leve av i fremtiden?

– Vi ser at skole, eldreomsorg og helse preger valgkampen. I større grad er det heldigvis fokus på at vi trenger flere næringer enn oljen for å finansiere velferden. Ikke minst er det et positivt fokus på at vi trenger et grønt skifte. Vi i sjømatnæringen og den nye bioøkonomien blir en viktig del av inntektsgrunnlaget fremover, det må vi få frem, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge.

Norsk sjømatindustri er til tider svært detaljregulert og til hinder for videre utvikling, mente panelet i Litteraturhuset. Fra venstre, statssekretær Amund Drønen Ringdal, Geir Ove Ystmark (Sjømat Norge), Line H. Hjemdal (Krf) og Tommy Torvanger (Nergaard). Helt til høyre programleder Øyvind A. Haram. Foto: Therese Tande, Norsk Fiskerinæring.

Ikke detaljer
Under møtet, i det som om dagen er Norges viktigste åpne debattlokale, ble utfordringene for sjømatindustrien løftet frem. Tommy Torvanger er administrerende direktør i det nordnorske villfiskselskapet Nergaard. Han mener det i langt større grad må rettes søkelyset mot lønnsomme arbeidsplasser.

– En ulønnsom arbeidsplass er en kortsiktig arbeidsplass. For å få mest mulig ut av de ressursene vi har, må vi se på hele næringen som en verdikjede. Det som begrenser oss i å gjøre dette er dagens detaljregulerte regelverk.

I salen var og statssekretær i Næring og fiskeridepartementet, Amund Drønen Ringdal (H), som lagt på veg var enig med fiskeindustrien.

– Vi skal ikke ha en næringsnøytral politikk i Norge. Vi må utnytte våre fortrinn og det er naturressursene. Vårt potensiale ligger i havet, da er det naturlig å se på utdaterte reguleringer.

Blått og grønt hånd i hånd
Bioøkonomi var et ord som gikk igjen i diskusjonene i Oslo. For sjømatindustrien handler dette om å ta vare på ressurser som tradisjonelt ikke har vært brukt. Til dømes avskjær fra fisk og andre arter som en i dag ikke høster på. Til seminaret var lederen av regjeringens nyoppnevnte, Norsk Institutt for bioøkonomi, Alvhild Hedstein invitert. Hun mener en fremover må viske ut skiller mellom det som er i dag oppfattes som tradisjonelt blå og grønn sektor.

– Vi trenger en kartlegging av kompetansen. Det er helt klart at sjømatnæringen vil være en viktig brikke når bioøkonomien skal løftes frem i årene som kommer.

KRF politiker og medlem av Stortingets Næringskomite, Line Henriette Hjemdal mener at sjømaten vil være en sentral del av bioøkonomien.

– Norge skal inn i en omstilling både på kort og lang sikt. Vi trenger en plan for dette. I dette mener jeg at det ligger klart at vi må bearbeide og videreutvikle mer fisk i Norge, men for å gjøre det må valgene tas, påpekte Hjemdal.

Professor Ragnar Tveterås, ved Universitetet i Stavanger har vært sentral i diskusjonen om en ny politikk for sjømatindustrien, som leder av NOU-rapporten som ble lagt frem før påske. Han mener bioøkonomien ikke må bli et røykteppe

– Vi ser at laksen er posisjonert til å bli en del av den. Den villfangsbaserte delen, har derimot betydelige utfordringer som skyldes politiske rammebetingelser, sier Tveteraas.

Hvilke valg politikerne tar, vil vi vite mer om før jul. Da legger regjeringen frem sin nye politikk for fremtidens sjømatindustri, som så skal behandles i Stortinget på nyåret.

Bioøkonomi; er produksjon av fornybare biologiske ressurser og deres konvertering til for eksempel mat, fôr, kjemikalier, ingredienser, materialer, farmasøytiske produkter og bioenergi. (Wikipedia)

Vil du lese mer?