I følge Fiskeridirektoratet har over 100.000 laks og regnbueørret rapportert rømt fra havbruksanlegg i Hordaland etter ekstremværet ”Nina” i januar. Nå ønsker havbruksnæringen å ta grep for å unngå liknende hendelser.
– For det første vil vi beklage. Dette skal ikke skje. Utstyr skal være dimensjonert for å tåle uvær. Her har hus og trær stått i 50 år, men gikk over ende av kreftene. Vårt utstyr skal likevel være tilpasset og sertifisert for å tåle kreftene i en såkalt 50-års storm, sier lederen for FHLs Rømmingsutvalg, Tarald Sivertsen.
Tar ansvar
I tillegg til tre rapporterte rømminger, er det mistanke om rømminger ved to andre anlegg som en følge av uværet. FHLs rømmingsutvalg, Rømmingskommisjonen for akvakultur og Fiskeridirektoratet var tirsdag 20. januar samlet i et telefonmøte for å gå igjennom hendelsene.
– Vi er alle enige om at vi må gå nøye gjennom hver enkelt hendelse. Det er behov både for å få klarlagt nærmere omkring de lokale vær- og strømforholdene under uværet, og for å gjennomgå utstyr og håndtering. Vi må lære av dette, på samme måte som vi har lært av uvær og hendelser tidligere, sier Sivertsen.
Over halvparten av den rapporterte rømte fisken er steril laks. Det vil si at den ikke kan parre seg med villaks og utgjør derfor ikke en risiko for genetisk påvirkning.
Nye krav og tiltak
FHLs rømmingsutvalg ble etablert i 2005, og har siden ledet an næringens arbeid med rømmingssikring. Dette er gjort i et nært samarbeid med myndigheter og forskningsinstitusjoner, og har blant annet resultert i strenge krav til sertifiseringer av utstyr og anlegg tilpasset lokalitetene de ligger på.
– Ekstremværet Narve i 2006 ga ny kunnskap. Enkelthendelser i Trøndelag har resultert i nye råd til oppdrettere og utstyrsleverandører. I tillegg har vi egne kurs i rømmingssikring. Det siste ble avholdt i Stavanger, med over 70 deltakere. Det viser at vi dette er noe vi tar på alvor, sier Tarald Sivertsen.
“Utstyr skal være dimensjonert for å tåle uvær. Her har hus og trær stått i 50 år, men gikk over ende av kreftene. Kjettinger som skulle tåle 60 tonns belastning, viser seg å ha røket på 20 tonn”.
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Sjømat Norge understreker viktigheten av en bærekraftig og forutsigbar forvaltning av snøkrabben som en ny og verdifull...
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?