Miljøavtrykket må settes først

Sjømat Norges rapport om fremtidig regulering av produksjon og vekst i havbruk er oversendt Nærings- og Fiskeridepartementet som et innspill til den kommende havbruksstrategien.

– Jeg tror bestemt at det er smart av oss som næring å slutte oss til målsetningen om å regulere basert på bærekraft, sier Geir Molvik, konsernsjef i Cermaq.

Sammen med Ragnar Tveterås, professor ved Universitetet i Stavanger, har Molvik med flere sittet i arbeidsgruppen nedsatt Sjømat Norge som skal se på hvordan fremtidig regulering av vekst i havbruket bør foregå.

Fremtidig regulering av produksjon og vekst i havbruk er den andre av totalt tre delrapporter om fremtidig regulering av havbruk knyttet til Sjømat 2030. I rapporten foreslås en videreutvikling av dagens regulering av veksten i sjømatproduksjon som baserer seg på den faktiske faktiske påvirkning på det marine miljøet.

I webinaret der Sjømat Norge lanserte rapporten var Molvik tydelig på at havbruk har en sentral rolle i en bærekraftig vekst globalt. Proteiner fra havbruk kan produseres med lavere klimautslipp og en mer effektiv konvertering av fôrråstoffer, enn proteiner fra dyr på landjorda. Samtidig må planetens tåleevne må være det bærende elementet i reguleringen.  

– Det er smart for kloden og de som bor der, eller aller mest, de som kommer til å bo der etter oss. Det er smart for naturen, og ikke minst for havet. Vi, fiskeoppdrettere, er avhengig av et sunt hav. Dersom vi ikke er opptatt av å bevare et levende hav, hvem skal da være det, uttalte Cermaq-sjefen.

Styre etter miljøavtrykk

Den kommende havbruksstrategien vil som ventet slippes før sommeren. Tveterås understreker at arbeidsgruppens anbefaling er at regulering av vekst skal baseres på sentrale prinsipper. Overordnet skal fremtidige effekter av havbruk være reversible – eller positive.

Blant prinsippene legges det til grunn et godt regelverk for fiskehelse og velferd. En forutsetning er regelmessige målinger av miljøindikatorer.

Det forutsetter imidlertid bedre målemetoder og hyppigere målinger av den reelle påvirkningen fra den lokaliteten, enn det vi har i dag. Flere ganger under webinaret gjentok arbeidsgruppens leder Tveterås at kunnskap og kontinuerlig dokumentasjon er grunnlaget for bærekraftig vekst.

Rapporten er de klar på at avtrykket må måles må ses i flere sammenhenger samtidig.  

–  Det er avtrykket som må være førende for reguleringen, og det må gjelde både nasjonalt, og på område- og lokalitetsnivå. Det som er sentralt er at det legges enda mer til rette for kunnskapsbygging og implementering i forvaltningen, sier Tveterås.

– For å bruke en metafor: Vi tror det er uhensiktsmessig å regulere luftkvalitet basert på antall biler, og ikke det totale utslippet fra alle bilene. Den tilnærmingen mener vi er sunn også når det gjelder havbruksnæringen. Vekstreguleringen må være basert på det faktiske avtrykket, sier Molvik.

Finansiering av velferdsgoder

Tveterås poengterer sjømatnæringen har en viktig rolle i å styrke den norske handelsbalansen.

– Handelsbalansen forverrer seg, og vi fikk en kraftig dipp i 2020, reflektert av et fall i oljeprisen. Petroleumssektoren vil falle i fremtiden, det betyr at andre sektorer er nødt til å brette opp ermene og skape større verdier på en bærekraft måte for å tette hullet som skapes her, sier professoren.

Han mener derfor det er viktig at prising av ny kapasitet bør ikke gjøres på en slik måte at den norske konkurransekraften svekkes.

– Det er viktig for legitimiteten til en næring at det skapes lokale økonomiske avtrykk. Ikke minst handler det om å finansiere velferdsstaten vår. Det kommer til å være sterkt behov for å finansiere velferdsgoder i landet vårt de nærmeste 20-30 årene, antyder Tveterås.

Dømt til å drive med det som er vanskelig

Myndighetene har varslet en havbruksstrategi som skal bidra til bærekraft, økt verdiskapning samt styrke norsk konkurransekraft. På spørsmål om Norge vil kunne realisere alt dette innrømmer professoren at det vil være en krevende øvelse.

– Vi må være ærlig på at det er en vanskelig øvelse, Havbruk er fryktelig komplekst og det er mange typer kunnskap vi trenger. Vi må ta steg for steg, og vi kommer til å gjøre noen feil. Men jeg tror at de feilene vi gjør i svært liten grad vil være irreversible, sier Tveterås før han fortsetter.

– Så er det en gang sånn at i Norge er vi dømt til å holde på med vanskelige ting, og derfor skal vi drive med havbruk, sier han.

Den siste rapporten fra Sjømat 2030, Fremtidig Forvaltning, vil slippes i mai.

Rapporten Sjømat 2030: Fremtidig regulering av produksjon og vekst, finner du her.

Vil du vite mer?

Vil du lese mer?