Tonnevis av søppel fjernet fra Hardangerfjorden

For andre år på rad deltok en samlet sjømatnæring under verdens største plastryddeaksjon – Rein Hardangerfjord.

– Det nytter veldig, det er viktigst. Men det er til tider vondt å se hvordan tilstanden er. Jeg føler ikke at det er ferdig ryddet her, selv om vi har fått tatt det verste akkurat i områdene ved Ølve, sier Henrik Wiedswang Horjen, kommunikasjonssjef i Sjømat Norge.

Sjømatnæringen har vært tungt involvert i Rein Hardangerfjord-aksjonen, og for andre år på rad var sjømatorganisasjonene med på å organisere ryddeaksjon i Hamarhaugvika ved Ølve i Kvinnherad kommune. I 2023 var sjømatorganisasjonene tildelt de samme områdene, da mengden søppel var så voldsom at man ikke var ferdig under fjorårets aksjon.

Les også: Miljøaktivist gleder seg over sjømatens plastengasjement

Under 2023-aksjonen i Hardangerfjorden var det totalt ryddet 15 tonn, hvorav 11 tonn fra over overflaten.

Fordelt på tre lokasjoner i Kvinnherad (Ølve) og Tysnes ryddet sjømatorganisasjonene rundt 1,2 tonn. Det gjorde aksjonen til den som samlet inn størst mengde søppel under hele Rein Hardangerfjord.

– Vi jubler ikke over det, for først og fremst er det trist å kjenne på hvor mye søppel og plast vi finner. Så er det vår oppgave å hindre at søppel i utgangspunktet kommer på avveie, deretter gjøre det vi kan for å bidra til opprydning, sier Horjen.

Se video fra aksjonen nedenfor:

Enorme mengder mikroplast

Sammen med Råfisklaget, Fiskarlaget, Pelagisk Forening, Sjømatrådet og Sildelaget organiserte Sjømat Norge tre ryddeaksjoner under Rein Hardangerfjord 2023. I år mønstret aksjonene enda flere ryddere, men ryddet samlet sett mindre.

Områdene der det ikke er ryddet før finner man store ting som kanner, blåser, isopor, rør, utemøbler mm. Under torvet er det lag på lag med plast som har ligget der over lang tid.

Der man i Hamarhaugvika i Ølve alene fant 1,4 tonn søppel i fjor var mengden fra samme vika halvert i år.

Les også: Ta på deg hanskene – rydd opp (ekstern lenke)

– Man blir merket for livet etter å ha ryddet områder der man ikke kan skille plast og jord. Derfor er det utrolig gledelig å se hvor mange som er engasjert i saken – og hvor mange som deltar i ryddingen. Kontra i fjor er det mindre store elementer, men mengden mikroplast er alarmerende.,

Henrik Wiedswang Horjen, kommunikasjonssjef i Sjømat Norge

Under aksjonen deltok ryddere fra Mørenot, ScaleAQ, Benchmark Genetics, BioFish, SALT, Hold Norge Rent og Ogoori, samt en lokal jente fra området som hadde fått med seg at hele fjorden skulle ryddes.

I tillegg har oppdrettere egne aksjoner langs fjorden. Bremnes Seashore, Eide Fjordbruk, Lingalaks, Lerøy, Tombre, Erko, MOWI, Alsaker og Fylkenes Fisk stilte alle med arbeidsbåter og mannskap til opprydningen.

Fra Lingalaks var alle tilgjengelige ansatte satt til ryddeinnsats i fjorden under aksjonen.

Plastrydding nytter

Funnene fra Ølve og Kolavika stemmer overens med Gunhild Bødtker fra NORCE sine forskningsresultater, som var lagt frem på sjømatnæringens plastseminar dagen før ryddeaksjonen. Funnene fra NORCE slår fast at det nytter å rydde plast, og i mye større positivt omfang enn venta. Plasten er en kilde til mikroplast, og ved å fjerne de store elementene forhindrer man stor tilførsel av fremtidig mikroplast.

– Ett av de viktigste funnene er at rydding av plast reduserer mengden mikroplast året etter, uttalte Gunhild Bødtker, seniorforsker i Norce, under seminaret.

Tilfellet Kolavika på Tysnes, der Benchmark, Mørenot og ScaleAQ ryddet, har det vært gjort stor ryddeinnsats over lang tid. Bare i løpet av de siste fem årene vært fjernet ca. 40 kvadratmeter med rent plastavfall i tillegg til ca. 100 kvadratmeter med blanding av jord og mikroplast.

– Selv om viken i Ølve er ille, så er den fortsatt en «light» versjon av hvordan utfordringene er og har vært i Kolavika, sier Sveinung Toppe i Bergen og Omland Friluftsråd (BOF).

Toppe har fulgt aksjonene til sjømatorganisasjonene både i 2022 og 2023.

Les mer: Samla 1,4 tonn marint avfall i løpet av få timar

I Bergen og Omland Friluftsråd rapport fra området rundt Kolavika beskrives det at i 2016 var fjernet 16 tonn plast innlemma i tang og tare fra området. Bare det øverste laget og det som lå helt i strandsonen var fjernet. Videre innover i terrenget lå det opp i Kolavika opp mot en meter, og gjerne mer med voll i høgde med plast infiltrert med jord, røter ,tau og sand.

“En vil her væra avhengig av å nytta gravemaskin for å få rydda heilt bort“, heter det i rapporten.