Miljøaktivist gleder seg over sjømatens plastengasjement

I åtte år har Afroz Shah ledet verdens største ryddeaksjon. På sjømatnæringens plastseminar i Hardanger løftet han frem engasjement og samarbeid som nøkkelfaktorer for å sikre rene hav i fremtiden.

Den visjonære inderen er kåret til «Champion of the Earth» av FN og har fått stor internasjonal annerkjennelse for sitt miljøengasjement i hjembyen Mumbai. Da han entret talerstolen under plastseminaret i Norheimsund i forrige uke, var det en tettpakket sal som lyttet til hans historie om verdens største strandrydding på Versova-stranden.

Strandryddingen har satt bevegelse i en internasjonal bevegelse.

Nå er det for andre år Hardangerfjorden som står for tur. Reporter Thomas Moore fra britiske Sky News rapporterer hjem om plastryddingen i Norheimsund. – For seks år siden dekket jeg historien om plasthvalen på Sotra. Nå følger jeg opp saken, sier Moore.

Med på laget er en samlet sjømatnæring som i 2022 stilte med 70 fartøy fra 12 selskap. Totalt var det samlet opp mer enn 20 tonn.

Engasjementet i 2023 gikk utenpå fjoråret. Aksjonen samlet alle havbruksselskapene fra fjorden – i tillegg til sjømatens plastseminar som utspilte seg til et samlingspunkt for alle med engasjement for plast, sjømat og rene hav.

Les også: Indisk verdensstjerne er innleder på sjømatnæringens plastseminar

Plastsminaret samlet fagfolk fra en rekke ulike sektorer, og totalt rundt 80 fremmøtte. Det ble arrangert av Sjømat Norge, Råfisklaget, Sjømatbedriftene, Fiskarlaget, Pelagisk Forening, Sjømatrådet, Fiskebåt, FHF og Sildelaget i forbindelse med verdens største opprydningsaksjon «Rein Hardangerfjord» i Norheimsund.

Blir glad av sjømatnæringens engasjement

– Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. At sjømatnæringen er så sterkt involvert i Norge, gjør meg glad.

Afroz Shah

I sentrum for det hele står Kenneth Bruvik. Mannen som har fått med seg “alle” på verdens største ryddeaksjon for plast. Ideen kom etter møte med Lingalaks’ Erlend Haugarvoll under Fjordtinget 2021.

– Det hadde ikke vært mulig å løse et ryddeoppdrag av denne størrelsen uten sjømatnæringens bidrag. Det er i samarbeidet den store kraften ligger og som gjør en ryddeaksjon av en slik størrelse mulig, sier initiativtaker Kenneth Bruvik.

Initiativtaker Kenneth Bruvik sammen med Afroz Shah.

Viktig å stå sammen i kampen mot plast i havet

Afroz Shah jobber selv tett med indiske fiskere for å fjerne marint avfall i deres nærområder. Fredag ryddet han sammen med tusenvis av frivillige i forbindelse med verdens største ryddeaksjon «Rein Hardangefjord». Blant dem var det en stor gruppe fra den norske sjømatnæringen. Det gledet han seg ekstra over.

– Den norske sjømatnæringen er verdenskjent for å være ledende på en rekke områder. Når det gjelder plast i havet, er det viktig at næringen fortsetter å være en del av løsningen – og ikke en del av problemet, sier Shah.

Alle påvirkes av plastproblemet

Årlig havner mellom 9 og 14 millioner tonn plast i verdenshavene. For å kunne bremse denne utviklingen og samtidig få fjernet marint avfall, er det ifølge Afroz Shah flere faktorer som er avgjørende.

Rein Hardangerfjord er eit femårig prosjekt og er verdas største ryddeaksjon for plast. Alle kommunane rundt Hardangerfjorden er med, og i tillegg fleire havbruksselskap, ei rekkje forskingsinstitusjonar som Marfo, Norce, UiB, i tillegg til organisasjonar og offentlege instiusjonar som blant anna Handelens Miljøfond, Fiskeridirektoratet og mange fleire.

Les også: Samla inn 1,4 tonn i løpet av få timer

– Det må finnes et sterkt engasjement, og vi må samarbeide enda mer. Hvis ikke lokalsamfunnet er involvert, skjer det ingenting. I tillegg er det viktig å endre perspektivet fra «meg» til «oss». Plast i havet er et problem som ikke bare rammer alle mennesker på kloden, men også all fisk og alle dyr, sier Shah.

– Nordmenn er knyttet til havet

– Hva er ditt inntrykk av den norske sjømatnæringen?

– Jeg har ikke lest så mye om den, men jeg har møtt mange som jobber i næringen. Mitt inntrykk er at nordmenn er svært knyttet til havet og fiskeri og at den norske sjømatnæringen tar kampen mot plast i havet på alvor. Det er bra, for dette problemet påvirker havet, fiskerne, sjømatnæringen og til syvende og sist også dem som spiser sjømat.

Ønsker seg et stort engasjement

Afroz Shah har merket seg at norsk sjømat selges og markedsføres over hele verden – også i hans egen hjemby Mumbai. Han mener at det forplikter.

– Jeg oppfordrer hele den norske sjømatnæringen til å engasjere seg så mye som mulig i kampen mot plast i havet. I Norge er det både tilgjengelige ressurser og en helt naturlig motivasjon for å holde havene våre så rene som mulig. Hvis vi ikke lykkes med det, vil plasten i fremtiden ødelegge både fisken og hele det marine økosystemet, understreker Shah.

Har 12 båter i drift

Han er vokst opp langs kysten av India og sett mange fiskere som ikke fisker for å få fisk, men for å få plast på kroken.

– Vår organisasjon har nå 12 båter i drift for å rydde plast fra både hav og strender. Det er et viktig bidrag, for plastproblemet er utfordrende. Det påvirker matkjeden og rammer hele den globale sjømatnæringen. Mange fiskere rundt om i verden merker det allerede på lavere fangster og at de har færre arter å fiske på, sier Afroz Shah.

Bedre økonomi øker plastforbruket

Siden 2015 har han bygget opp en miljøbevegelse som nå samler rundt 200 000 frivillige. Med små midler har de fjernet søppelbergene fra strender og elver i Mumbai og gitt både dyr, fisk og mennesker et bedre liv.

– Indias økonomi blir stadig sterkere, og med det kommer økt forbruk og mer plast. Nå må vi lære oss å håndtere avfallet, så vi rydder strender, havet, utdanner folk og jobber med sirkulærøkonomi. Det er en stor utfordring i et land med 1,5 milliarder innbyggere, sier Afroz Shah.