Krister Hoaas, regionsjef i Sjømat Norge, understreker at næringen må vende seg til å være under et vedvarende kritisk søkelys.
– Vi kan ikke kommunisere oss vekk fra høy dødelighet, vi må vise til det vi har gjort bra, sier Hoaas.
Nærmere 100 påmeldte på Bergen Næringsråds frokostmøte “Hvordan står det egentlig til med laksen” i samarbeid med Sjømat Norge. I sitt åpningsinnlegg poengterte regionsjefen at åpenhet om forbedringsområder og presentasjon av løsninger er avgjørende for fremtiden.
“Selv om vi har utrettet mye, er det mye vi skal gjøre bedre” lå som et bakteppe til presentasjonen, med bakgrunn i den nye nettsiden sjomat.no og den ny-lanserte kampanjen om havbruksnæringen.
Hoaas åpnet sekvensen sin med å vise frem uttakene på film og utendørsplakater. Han viste også til nettsiden sjomat.no, som har en egen veiviser til alle datakildene som finnes om havbruksnæringen.
I sitt innlegg fremhevet Hoaas Sjømat Norges biosikkerhetsarbeid, et bransjeinitiativ for å redusere smitte mellom anleggene. Gjennom 49 tiltak langs hele kysten, basert på fire prinsipper, gjøres et krafttak for å hindre smitte.
– Vi tror og håper at dette arbeidet også kan redusere dødeligheten betydelig, sier Hoaas.
Lakselus og behandling for lakselus har vært den største driveren for dødelighet i næringen. Godt forebyggende arbeid har ført til rekordlave lusetall i produksjonsområdene PO3 og PO4. Fra 2017 til 2023 ble lusetallene redusert med henholdsvis 34,4 prosent i PO3 og 41,9 prosent i PO4 under utvandringsperioden for villakssmolten. Tallene for 2024 var enda lavere.
Fiskehelserapporten 2025 viser færre utbrudd av PD og ILA, og en stabilisering av dødelighet i settefiskfasen til tross for naturlige variasjoner, poengterte Harasimczuk.
Bedre vaksiner mot vintersår og PD, samt endringer i produksjonsformer, er noe av forklaringen. Samtidig har økte sjøtemperaturer medført gjelleutfordringer og økt behov for lusebehandlinger i de nordligere områdene.
Angrep fra perlesnormanet og mekaniske skader som følge av avlusning har også vært utfordrende.
Ulik teknologi til ulik bruk
Under frokostmøtet presenterte Lerøy, Grieg og Lingalaks hvilke grep de har gjort for å bedre fiskevelferden.
Fra et utvalg på 70 ulike teknologier har Lerøy satset stort på skjermet teknologi. I utvelgelsesprosessen vurderte selskapet flere overordnede forhold:
Hvilke lokaliteter var luseutfordringene størst, og en omlegging dermed kunne gi raskest mulig effekt.
Kartlegging av lokalitetenes egnethet for ny teknologi gjennom vanngjennomstrømming i dypet.
I valget mellom ulike teknologier, falt valget ned på nedsenkbare merder da en utrulling av den type teknologi raskest mulig kunne gjennomføres.
Aina Valland, samfunnskontakt i Lerøy, har opplevd en vesentlig nedgang i lusebehandlinger og tilhørende dødelighet ved bruk av skjermingsteknologi.
Resultatene har vært bedre enn hva man kunne ventet seg.
Fra høsten 2023 til utgangen av 2024 har det vært en 85 prosent nedgang i antall lusebehandlinger på fisk innen skjermingsteknologi. 34 prosent av laksen står nå i skjermet teknologi. Målet er at 40 prosent av laksen skal være i skjermet teknologi innen 2025.
– For oss har dette gitt store velferdsforbedringer, fortalte Aina Valland, kommunikasjon- og samfunnskontakt, fra scenen.
Redusert lusebehandlinger ved storsmolt
Grieg på sin side har sett en betydelig reduksjon i dødelighet gjennom bruk av storsmolt og forebyggende metoder. Kortere tid i sjøen og færre behandlinger har ført til høyere overlevelse og lavere risiko for vannbåren smitte.
For utsett av smolt over 800g, har gjennomsnittlig antall lusebehandlinger for Grieg vært nede på 0,34. Antallet er høyere, dess mindre fisken er ved utsett.
På enkelte utsett har Grieg oppnådd dødelighet på 8 prosent, og null lusebehandlinger.
– For oss har den store forbedringen vært at vi ved storsmolt har sett at antall dager i sjø har gått betydelig ned. Utsett av større fisk har tatt ned antall lusebehandlinger betydelig, fortalte Liv Marit Aarseth, samfunnskontakt i Grieg Seafood.
“Det handler om findrilling“
Vestlandet har historisk vært et av de områdene med høyest dødelighet. Lingalaks har vært et av selskapene som har lykkes godt med fiskevelferden i et krevende område. Selskapet hadde 5,7 prosent dødelighet i 2023 og 0,07 prosent lus.
Erlend Haugarvoll og Lingalaks har oppnådd unntaksvekst i et område som historisk har slitt med høy dødelighet. Selskapet kan vise til lave lusetall og lav dødelighet.
I 2023 oppnådde selskapet unntaksvekst på samtlige lokaliteter.
– Med 15 anlegg og 4 millioner fisk i hver, så handler det om findrilling. Både organisatorisk og operasjonelt, så må samspillet sitte. For vår del handler det om å jobbe med dette hver dag, være proaktiv, og hele tiden findrille, uttalte daglig leder Erlend Haugarvoll.
