Finansminister Trygve Slagsvold Vedum la i dag frem Regjeringen Støres forslag til justeringer i Statsbudsjett for 2022. Tilleggene inneholder enkelte endringer for sjømatnæringen.
I Hurdalsplattformen ble sjømaten trukket frem som en av våre viktigste fremtidsnæringer. Vår næring spiller en viktig rolle i høsting og produksjon av klimavennlig mat, i å skape arbeidsplasser i hele Norge og er en avgjørende del av det grønne skiftet. Derfor trenger vi forutsigbare og gode rammer for å investere i utviklingen av sjømatnæringen. Videre har regjeringen varslet at de vil øke eksporten utenom olje og gass med 50% innen 2030. Da er det åpenbart at sjømatnæringen, som nettopp er den viktigste eksportnæringen utenom olje og gass, vil bli svært viktig.
Les også: Den nye Regjeringen satser på sjømaten
Regjeringen Støre foreslår nå enkelte budsjett-endringer som får betydning for Sjømat Norges medlemmer. Vi har samlet de viktigste her:
El-avgiften: Denne reduseres med 47% i vintermånedene og 9% resten av året. Dette gir 8 øre reduksjon per kWh i vintermånedene og 1,5 øre per kWh i perioden april – desember. Reduksjonen på 1,5 øre per kWH ble foreslått av regjeringen Solberg og foreslås også av den sittende regjeringen. Endringen er dermed den særskilte reduksjonen for vintermånedene januar, februar og mars. Dette vil være et positivt grep også for sjømatnæringen.
Styrket satsning på Barentswatch: Sjømat Norge mener det er positivt at regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 10 millioner for å utvikle pålitelige, effektive og sikre digitale tjenester i de norske hav- og kystområdene.
Reverserer reduksjon av stønadsordningen for gods fra vei til bane: Sjømat Norge jobber aktivt for å øke godstransport på bane og er derfor glade for at tilleggsproposisjonen ikke kutter i tilskuddsordningen.
Grønn omstilling: Sjømatnæringen er en del av det grønne skriftet og er sentral for å øke eksporten. At regjeringen Støre nå foreslår å øke bevilgningene som sikrer grønn omstilling kan føre til at det skapes ytterligere arbeidsplasser i Norge ved at det blir mer attraktivt å gjøre grønne investeringer i Norge.
Skatt: Regjeringen Støre viderefører forslag fra Solberg-regjeringen om endring i verdifastsettelsen av havbrukstillatelser. Det omfatter også opphevelse av regelen om at tillatelser fra før 1998 ikke er inntatt i beregningen av formuesskattegrunnlaget. I tilleggsproposisjonen fremkommer det at verdsettelsen av tillatelsene skal settes til markedsverdi. Forslaget vil ha store konsekvenser for norske privateide lokale bedrifter langs kysten.
Sjømat Norge har spilt inn at forslaget må utredes for å avklare hvilke implikasjoner en slik endring vil ha for våre medlemmer. Hvordan verdivurderingen skal fastsettes må også utredes nærmere. Sjømat Norge vil også be om møte med finansministeren for å få drøftet hvordan markedsverdien eventuelt skal beregnes. I tilleggsproposisjonen foreslår regjeringen samtidig å øke formuesskattesatsen med 0,1 prosentenheter fra 0,85 til 0,95 prosent og at verdsettelsen av aksjer og driftsmidler mv. økes fra 55 til 65 prosent. Sjømatnæringen skal selvsagt betale ordinære skatter og avgifter, bidrar årlig med over 30 milliarder til fellesskapet og sysselsetter over 90 000 personer. Beregninger viser at sjømatbedriftene årlig investerer over 30 milliarder som sikrer eksisterende arbeidsplasser og skaper nye grønne arbeidsplasser. Den totale effekten av de foreslåtte endringene kan føre til betydelige endringer i eierstrukturen og investeringsviljen i næringen.
Reduserer svekkelse av nettolønnsordningene: Solberg-regjeringen foreslo å svekke nettolønnsordningen for norske sjøfolk. Støre-regjeringen øker nå taket på NOR-fartøy fra 189.000,- til 220 000,-, men det er fremdeles en svekkelse av dagens ordning. Norske sjøfolks kompetanse er avgjørende for Norges videre satsning i og på havet, og essensielt for å oppfylle nasjonale og internasjonale mål om å gjøre marin og maritim sektor klimanøytrale. Vi hadde i det minste forventet en opprettholdelse av dagens ordninger for å sikre fortsatt forutsigbarhet og stabilitet i viktige rammevilkår.
SVs alternative budsjett ventes tidligst neste uke. I tiden fremover skal budsjettet med tilleggsproposisjonene behandles i Stortinget og ventes landet før jul.
Vil du vite mer?
