Risikoen for å få listeriose er lav i Norge sammenliknet med andre land.
Raten på antall tilfeller av listeriose ligger på 0,10 til 0,49 per 100.000 innbygger i Norge, ifølge de seneste dataene fra ECDC, det europeiske smittevernbyrå.
– Det er klart at ethvert tilfelle av listeria er uønsket. Samtidig er dette en bakterie som finnes overalt – både i naturen og i hjemmene våre. Alle næringsmiddelvirksomheter som produserer spiseklar mat, er forpliktet til å innføre et listeria-overvåkningsprogram, sier Henrik Stenwig, direktør for helse og miljø i Sjømat Norge.
Listeria er en såkalt miljøbakterie som finnes overalt hvor det er organisk materiale, og kan forekomme i næringsmiddelvirksomheter. Bakterien har “spesialisert” seg i å nedbryte organisk materiale, og har dermed sin plass i økosystemet, og trives godt der det er kjølig (kjøleskaptemperatur) og fuktig.
Listeriose er sykdommen man får, dersom man blir syk av listeria.
20-30 årlige forekomster
Ser man nærmere på fordelingen av sykdommer forårsaket av næringsmiddelbårne bakterier i Norge, er Listeriose den som forekommer sjeldnest i statistikken til MSIS, Folkehelseinstituttets statistikkbank.
Antall forekomster per på har de siste årene ligget rundt 20-40 tilfeller.
Listeria er ikke ansett som noen utfordring innen mat, untatt når det gjelder såkalte “spiseklare produkter” som ikke skal gjennomgår noen varmebehandling under produksjon og heller ikke behandling etter at forbrukerne har kjøpt produktet og før de putter det i munnen.
Overvåker i produksjon og i miljøjet
Slike produkter er eksempelvis salatprodukter (ferdig kuttet og blandet), mykoster laget av upasterurisert melk, kuttet kjøttpålegg i poser, røkt fisk, gravet fisk med mer.
– For produksjon av slike produkter er det et meget detaljert regelverk som stiller krav til hygiene og til kontroll tiltak. Et slikt produkt er ansett som trygt dersom det på siste forbruks dato ikke inneholder mer enn 100 kolonidannende enheter per gram produkt, sier Stenwig.
Les også: Spørsmål og svar om fiskehelse og mattrygghet
Grunnen til at det er satt en grense knyttet til siste forbruksdato er, at listeria-bakterien vokser i kjøleskaptemperatur. Dersom grensen skulle gjelde ved produksjonsdato, ville det være sannsynlig at forekomsten i pakken kunne bli svært høy før produktet ble spist.
Hos lakseslakteriene overvåker man for listeria i både miljøet og i produktene.
Regelverket er omfattende og detaljert, og ett av formålene med felles regelverk for mat og fôr, er at varene kan “flyte fritt” i hele EØS fordi kravene er de samme. Det er i svært lite grad anledning for nasjonale myndigheter å innføre strengere eller “slappere” hygienekrav i matproduksjonen. Formålet er at det skal være like konkurransevilkår i hele EØS når det gjelder rammebetingelsene i dette regelverket.
Vil du vite mer?
