Fiskeri og havbruk er av Europakommisjonen ikke ansett for å være av vesentlig negativ betydning for å nå klimamålene. Det er også grunnen til at fiskeri og havbruk ikke er inkludert i det første kriteriesettet i taksonomien.
– Det har hersket mye spekulasjoner om taksonomien, hva den er og hvilken effekt den vil ha. Vi ser at det har vært nødvendig å klargjøre hva taksonomien er og hva den ikke er – slik at man får ryddet i forståelsen av taksonomien, sier Andreas Engen Willersrud.
Willersrud representerer NHO i Brussel, og har fulgt saken på nært hold de siste to årene. Under Sjømat Norges webinar om EUs taksonomi og sjømatnæringen orienterte Willersrud om status i arbeidet.
– Taksonomien er et redskap som angir målbare kriterier for å hjelpe investorer å investere i bærekraftige økonomiske aktiviteter. Det er ikke en rangering mellom bærekraftige og ikke-bærekraftige selskaper. Taksonomien er et redskap for investorer for å på en strukturert måte klassifisere en investering som “grønn” eller ikke, forklarer Willersud.
En av målsetningene med taksonomien er å etablere en felles standard som definerer hva som må ligge til grunn for at et finansielt produkt, f.eks. et fond, kan markedsføres som “grønt” eller “bærekraftig”. Her har finansinstitusjoner til nå måttet ty til egenvurderinger av hva som er bærekraftige investeringer. Fra 2022 får de et tydelig regelverk å forholde seg til.
I Sjømat Norges taksonomi webinar benyttet Willersrud anledningen til å tydeliggjøre hva taksonomien har å si for fiskeri og havbruk.
Les mer her: EUs taksonomi
Taksonomi-eksperten avviste at det var negativt for sjømatnæringen at den ikke var inkludert blant de bransjer som allerede er blitt gjenstand for kriteriesetting, slik enkelte har fryktet.
– Mye av grunnen til at havbruk ennå ikke er klassifisert er fordi den ikke anses som en vesentlig utfordring knyttet til oppnåelse av klimamålene. Europakommisjonen har ansett at de bransjene som er blitt klassifisert, representerer en vesentlig større utfordring når det gjelder klimapåvirkning. Derfor det er grunn til å legge til rette for å endre bl.a. gjennom stimuleringer i finansmarkedet, sier Willersrud.
- EU fører i kraft av å ta aktiv del i Paris-avtalen en ambisiøs klimapolitikk. Det vil fordre store investeringer i omstillingstiltak over hele EU-økonomien.
- Kommisjonens formål er å mobilisere privat kapital til å investere i omstillingen til bærekraftig produksjon og forbruk.
- Den grønne omstillingen i EU vil kreve investeringer på 175-298 mrd. Euro årlig. Dette er kapital som mangler etter at det offentlige har finansiert det grønne skiftet over sine budsjetter.
Taksonomien gjeldende for finansielle aktører
Han understreker at taksonomien ikke vil føre til en rangering av selskaper.
– Formålet med EUs politikk innen bærekraftig finans er å mobilisere privat kapital til å investere i aktiviteter som bidrar til å realisere omstillingen for å nå bærekraftmålene. Og gapet må tettes om man skal klare å nå de overordnede politiske målene, forklarer Willersrud.
Kommisjonen har i utviklingen av dette regelverket satt fokus på miljømessig bærekraft innenfor seks spesifiserte bransjer. Per nå foreligger det utkast for kriterier for to av seks miljøutfordringer. De to miljøutfordringene kommisjonen har begynt med er begrensning av klimaendringer og klimatilpasning.
Line Asker, tidligere fagdirektør for bærekraftig finans i Finans Norge og påtroppende direktør i The Governance Group, utdyper.
– Taksonomien er et klassifiseringssystem som bestemmer hvilke økonomiske aktiviteter som kan anses som bærekraftige for investeringsformål, forklarer Asker.
For å defineres som en bærekraftig økonomisk aktivitet må aktiviteten:
- Bidra vesentlig til minst ett av EUs seks miljømål
- Ikke ha vesentlig negativ påvirkning på de andre miljømålene
- Overholde en rekke minimumskrav til sosiale forhold og eierstyring
Når taksonomien trer i kraft i ved årsskriftet må finansielle aktører som markedsfører bærekraftige finansprodukter opplyse om porteføljens taksonomiandel. Det vil si hvor stor andel av investeringene som går til aktiviteter som oppfyller taksonomiens krav. Taksonomien vil også gjelde for utstedere av EU green bonds. I tillegg ilegges store selskap rapporteringskrav.
- Reduksjon av klimaendringer: et selskaps innvirkning på klima
- Tilpasning til klimaendringer: tiltak som bidrar til å redusere negative effekter av klimaendringer
- Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann og marine ressurser
- Overgang til en sirkulær økonomi, avfallsforebygging og gjenvinning
- Forebygging og reduksjon av forurensning
- Beskyttelse og gjenoppretting av biodiversitet og økosystemer
Henrik Stenwig, direktør for miljø og helse i Sjømat Norge, understreker at vilkårene for matproduksjon ikke fastsettes av taksonomien.
– Hovedelementet er at alle bransjer vil oppleve endringer og skjerpede krav når det gjelder de overordnede målene i Green Deal. For virksomheter utenom finansnæringen vil regelverket uformes gjennom flere generaldirektorater som vil være relevant for sjømatproduksjonen, sier Henrik Stenwig.
Sjømat utelatt fra første kriteriesett
Fiskeri og havbruk er ikke inkludert i det første kriteriesettet i taksonomien. Willersrud understreker at det at sjømatnæringen ennå ikke er klassifisert skyldes at sjømatnæringen har blitt vurdert til å ikke ha ett betydelig påvirkning på klimamålene.
De neste miljømålene vil være av større relevans for sjømatnæringen. Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge, er klar på at det vil være positivt for sjømatnæringen at man blir målt på sitt reelle bidrag.
– Det at vi ikke er klassifisert betyr ikke at vi er for sent ute eller at det er noe negativt forbundet med det. Tvert imot hadde det vært ille om sjømatnæringen hadde hatt et så høyt klimaavtrykk at vi av den grunn var klassifisert. Taksonomien er et kraftfullt verktøy fordi det bidrar til å vri kapital og investeringer i grønn retning. Det skal i større grad basere seg på reelt avtrykk, og det er i vårt syn positivt på at vi blir målt på det vi faktisk gjør og det vi leverer av forbedringer, sier Ystmark.
– Vi har lav påvirkning, og vi vil kunne levere på de ulike områdene, sier Ystmark.
Andreas Willersrud deler Ystmark sin oppfattelse.
– Norge har bedre forutsetninger enn mange andre land. Her til lands har vi lang erfaring med strenge myndighetspålagte krav. Det har bidratt til bærekraftforbedringer i et bredt spekter av næringslivet. Er det noen som er godt rigget for å lykkes innen taksonomien så er det norsk næringsliv, sier Willersrud.
Kriterier gjeldende for fiskeri vil komme allerede i neste runde.
Sjømat Norge er tett koordinert med NFD i den pågående prosessen med regelverksutforming. Sjømat Norge er medlem av alle bransjeorganisasjoner på europeisk nivå, og jobber også tett med NHO for at sjømatnæringens innspill blir vurdert i utformingen av taksonomien.
Vil det kun være pålagt for fond (og grønne bond utstedere) med merkelappen «grønn» på sin portefølje som i første omgang vil være pliktig til å rapportere på sine porteføljers alignment med taksonomien? Ikke vanlige aktive aktiva/equity fond/long fond o.l.?
Kravet gjelder kun for finansprodukter som markedsføres som bærekraftige. For finansprodukter som ikke markedsføres som bærekraftige er det ikke et krav om å rapportere om porteføljens «alignment» med taksonomien.
Er fristen for financial market participants forskjøvet? Jeg trodde først at fristen for aktører som gikk under definisjonen til financial market participants var i slutten av 2021, men selskapene under definisjonen til Taxonominien har frist rundt 2022?
Taksonomien trer i kraft i EU 31.12.2021. Det innebærer at finansmarkedsdeltakere og store selskap må gi taksonomiopplysninger (i hhv. investorinformasjon og selskapsrapporter) fra starten av 2022 - for det finansielle året 2021.
Selv om havbruk ennå ikke har blitt diskutert i plattformen, bare fiskeri, tror dere på sikt at havbruk kan bidra til miljømål 1 og miljømål 3 (mitigation og water) og dermed på sikt bli inkludert?
Nei, det er nok andre forhold som avgjør om/når finansiering av havbruksvirksomhet blir direkte omfattet av taksonomien. Havbruk er f.eks. stort i Norge, men fullstendig marginalt i EU. Et bilde: Når det gjelder samlede volum av fôrproduksjonen til matproduserende dyr representert i den europeiske fôrindustriføderasjonen (FEFAC), utgjør fiskefor mindre enn 0,5 % og mer enn halvparten av dette produseres i Norge.
Hvordan kan aktører i havbruksnæringen spille inn til kriteriene i klassifiseringen?
Det er en teknisk arbeidsgruppe under den såkalte plattformen for bærekraftig finans som utarbeider utkast til kriterier. Forslagene blir sendt på høring, og i denne høringsrunden vil det være mulig å spille inn kommentarer og forslag. Det er ventet at neste pulje kommer på høring i slutten av juni 2021.
Hvilke parametere brukes når det gjelder bærekraft i sjømatnæringen?
Miljøpåvirkningene i sjømatproduksjonen beregnes på basis av en rekke kriterier. Noe er fastsatt av myndighetene (eksempelvis lakselus), noe er definert gjennom frivillige, private standarder (ASC. MSC) osv.
I taksonomien vil sjømatproduksjon, når den faktisk blir inkludert i taksonomien vurderes opp mot de 6 miljøutfordringene som er listet opp i taksonomien, basert på felles kriterier for å definere "vesentlig bidrag" og "ingen signifikant skade".
En sentral målsetning i EUs overordnede politikk (Green Deal) er blant annet å standardisere rapporteringen og kommunikasjonen om miljøpåvirkninger på tvers av alle bransjer.
Vil det bli stor forskjell mellom tradisjonelle havbruk og offshoreanlegg? Vil det kunne bli klassifisert forskjellig og dermed skape et skille i bransjen?
Nei, det vil det ikke bli. Som nevnt i webinaret, er ikke havbruk en type virksomhet som i taxonomi-sammenheng anses å være vesentlig negativ når det gjelder miljøpåvirkning innenfor de seks områdene som er omfattet av taxonomien. Som også nevnt, er en av målsetningene med taksonomien også å forebygge uredelig/villedende markedsføring slik det har vist seg å kunne være når grunnlaget utelukkende er basert på egenvurdering av hva som kan kalles "grønt" eller bærekraftig". Det er uredelig/villedende markedsføring innenfor miljøområdet som omtales som grønnvasking av egen virksomhet.
Kommisjonen har gjennom Green Deal en overordnet strategi for å forebygge uredelig miljøinformasjon innenfor alle bransjer. Dette gjør Kommisjonen ved å utarbeide regler for hvordan man på standardisert måte skal dokumentere miljøpåvirkningene for alle produkter basert på livsløpsanalyse der all råvarebruk, energibruk og alle utslipp som kan tillegges et gitt produkt fra vugge til grav f.eks. 1 kg makrell eller 1 kg laks eller 1 bil, skal inkluderes i beregningene. Av det vi vet i dag, er det ingen grunn til å tro at forskjellene i miljøfotavtrykkene for laks produsert ved "tradisjonelle havbruk" sammenliknet med "offshore-produksjon" blir veldig store og i alle falle ikke så store at finansiering av den ene faller inn under "grønn" finansiering og den andre ikke. Analogt er ingen grunn til å tro at finansiering av en fabrikk som lager små el-biler og finansiering av en fabrikk som lager store el-biler,vil falle ned på hver sin side av streken - de er begge til signifikant positive når det gjelder å redusere klimapåvirkningen.
Vil du vite mer?
