Slik skal havbruk reguleres

Stortinget vedtok torsdag , 5. juni, et bredt forlik om fremtidig regulering av havbruksnæringen. Enigheten ble oppnådd mellom Ap, H, Sp, Frp, V og SV og baserer seg på, Stortingsmelding. St. 24 (2024–2025).

– Vi ønsker å gi ros til partiene som har funnet sammen i arbeidet med å utvikle reguleringene til en verdensledende og bærekraftig havbruksnæring, sier administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark. Sjømat Norge er fornøyd med hovedtrekkene i forliket.

For Norges største sjømatorganisasjon, som organiserer store deler av de ulike deler av havbruksnæringen, er det svært viktig med forutsigbarhet.

– Stortinget har landet på at næringen trenger nye reguleringer, men at vi det er behov for mer kunnskap om de ulike modellene som ligger til bordet, sier Geir Ove Ystmark.

Lengre utredning

Regjeringen foreslo i utgangspunktet en modell hvor selskapstillatelsene skal avvikles, og hvor bedriftene får kvoter for utslipp av lakselus. Tidligere har Havbruksutvalget som var ledet av professor Linda Nøstbakken foreslått at selskapstillatelsene bør videreføres, men at det utviklingen bør styres ut fra miljøpåvirkningen på den enkelte lokalitet. Stortinget har nå landet på at begge disse modellene bør utredes nærmere før det settes punktum, og at det også skal gjøres en vurdering av forbedring av dagens forvaltningsmodell.    

– Det er viktig at næringen ikke kastes ut i en dramatisk omlegging, som ble foreslått i Havbruksmeldingen, uten at konsekvensene er utredet. Det har Stortinget forstått, sier Ystmark.

I næringen og blant mange økonomer ble det stilt spørsmål ved om vi har nok kunnskap om effektene av å avvikle selskapstillatelsene.

– Stortinget har som oss ønsket å vite mer før endelig vedtak fattes, sier Ystmark. Han minner om at selskapstillatelsene utgjør panteobjektene for selskapene, og at de er svært viktige for den finansielle sikkerheten til næringen.

Nytt navn på direktorat

Sjømat Norge har hatt gode og konstruktive samtaler med de aller fleste partiene i behandlingen av meldingen. Det har vært vist gjensidig respekt for ulike primærstandpunkter. Samtidig har alle partier vist vilje til å strekke seg for å oppnå enighet, noe som gjenspeiles i forliket.

-Det er grunn til å gi ros til alle involverte parter for innsatsen og samarbeidsviljen som har gjort forliket mulig, sier Ystmark.  Han mener at det har vært viktig at Stortinget ønsker et bedre kunnskapsgrunnlag. -Vi trenger en bredere avklaring på i hvilken grad lakselus i havbruket påvirker ville laksestammer. Alle de fremlagte forvaltningsmodellene bygger på at lakselus fra havbruk har stor påvirkning. Det er derfor viktig at vi alle er trygge på kunnskapsgrunnlaget, legger han til.

Stortinget har anmodet Stortinget om at det etableres et fiskeri- og havbruksdirektorat.

-Havbruket er en av få næringer som ikke har et eget fagdirektorat. Forvaltningen er svært fragmentert. Det fører til lang saksbehandlingstid. Derfor er det påkrevd at et slik direktorat gis tilstrekkelig fullmakter til å skjære gjennom, sier Ystmark.

 Sjømat Norge nå skal gå grundigere inn i detaljene i forliket.

-Et bredt forlik gir forutsigbarhet, men det gjør også at Stortinget går lengre på enkeltområder enn det vi ideelt skulle ønsket, sier Ystmark. Sjømat Norge har vært skeptiske til at havbruket har fått tallfestet en ambisjon på 5% i motsetning til annet dyrehold. Organisasjonen har også frontet en bredere miljøfleksibilitetsordning enn det som nå landes.

Dette er de enige om

Forliket innebærer blant annet at:

• Valg av tillatelsesmodell i en fremtidig regulering skal ikke tas før alternativene er utredet. Dette har vært særdeles viktig for Sjømat Norge at verdiene i selskapene skal sikres.
• Overgangen til nytt system skal være forutsigbar, med bred politisk forankring, og et nytt system skal tilbake til Stortinget for behandling.

• En miljøteknologiordning for nedtrukket volum (som gjelder Vestlandet) etableres fra høsten 2025, men skal følges av en utvidet miljøteknologiordning året etter.

• Fremtidig regulering skal bygge på faktisk miljøpåvirkning og individuelle insentiver. Derfor er det viktig at Stortinget slår fast at kunnskapsgrunnlaget og datagrunnlaget for beregning av havbruksnæringens miljøpåvirkning på vill laksefisk skal gjennomgås og forbedres, med vekt på åpenhet og dialog.

• Forvaltningen skal styrkes, blant annet skal det vurderes å gi Fiskeridirektoratet et overordnet ansvar for forvaltningen av havbruk i et Fiskeri- og havbruksdirektorat. Dette er noe næringen og Sjømat Norge har etterlyst i lengre tid. Forliket peker i retning av en enda mer bærekraftig havbruksnæring, uten å rokke ved selskapenes verdier

• Forliket skal sikre en mer kunnskapsbasert og koordinert forvaltning

• Implementering av eventuell ny regulering og forvaltning skal skje stegvis og bygge på empirisk kunnskap om næringens relative og absolutte miljøpåvirkning.

Vil du vite mer?

Vil du lese mer?