Sjømat Norge har denne uka sendt to høringssvar til Nærings- og fiskeridepartementet som handler om rømming og lakselus. Det er Stortinget som har bedt departementet legge fram forslagene.
– Disse sakene bærer preg av at forvaltningen slår inn åpne dører. Næringen har alt satt i gang med flere av tiltakene og oppnår gode resultater, sier Henrik Stenwig, direktør miljø og helse i Sjømat Norge.
Ikke alarmerende
Den ene saken gjelder Fiskeridirektoratets forslag til nasjonal strategi mot rømming fra akvakultur. Sjømat Norge støtter de fem foreslåtte satsningsområdene. I likhet med myndighetene har næringen en nullvisjon for rømming av fisk.
– En del av det som foreslås av målsettinger og tiltak er allerede en del av næringens innsats eller i ferd med å bli det. Andre tiltak har vi selv etterlyst i møter med direktoratet. Dette er positivt, men forslaget inneholder mange uklarheter. Skal man lykkes med en ny strategi, krever det tettere samarbeid med næringen som tross alt må stå for planlegging og gjennomføring av tiltakene, sier Stenwig.
I høringssvaret understreker Sjømat Norge at både rømmingstall og innslag av rømt fisk i elvene går ned. Alle trender for de siste årene viser at tiltakene virker. Dette betyr også at risikoen for ny genetisk innblanding i villaksbestandene er redusert, og at tidligere påvirkning kan være på retur.
– Å utarbeide en ny strategi mot rømming, slik Stortinget har pålagt, kan best skje i samhandling mellom bransjen og forvaltningen, understreker Stenwig.
Etterlyser langsiktighet
Den andre saken gjelder Mattilsynets handlingsplan mot resistens mot lusemidler. Sjømat Norge skriver i høringssvaret at planen ikke er langsiktig nok. Den tar ikke hensyn til at næringen har som mål å komme bort fra bruk av legemidler og at næringen har kommet et langt skritt mot dette målet. Bruken av legemidler er sterkt redusert, og i stedet er det i stort omfang tatt i bruk andre metoder.
I høringssvaret skriver Sjømat Norge at svært mange av de foreslåtte tiltakene i planen alt er iverksatt eller under iverksettelse, også når det gjelder tiltak som dreier seg om å motvirke resistens mot legemidler.
– Og det er viktig å skille mellom tiltakene som må settes inn for å holde lusenivåene lave i produksjonen, og tiltak for å forebygge resistensutvikling. På sikt kommer legemidler til å bli brukt så lite at sannsynligheten for resistens derfor blir liten. Her har næringen kommet lenger enn Mattilsynet har fått med seg. Handlingsplanen vil på flere punkter derfor være utgått på dato når den er ferdig, mener Stenwig.
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?
Hvordan skal havområdene forvaltes? Sjømat Norge har gitt sine innspill til Miljødirektoratet.