Sjømatnæringen tar initiativ for å kartlegge strømmen av fiskekasser i Asia

Sjømat Norge og Norges sjømatråd samarbeider med EPS-foreningen om et prosjekt som kan øke resirkulering av fiskekasser i Asia.

– Formålet med initiativet er å få mer kunnskap om hva som skjer med fiskekassene når de ankommer sluttdestinasjonen sin, sier Mounir El’Mourabit, ansvarlig for politikk og utvikling i EPS-foreningen.

I Europa har det gjennom flere år vokst frem en industri for resirkulering av fiskekasser av EPS (ekspandert polystyren). Gjenvinningsgraden i flere europeiske land, inkludert Norge, er over 90 prosent.

I deler av Asia er imidlertid ikke infrastrukturen like utviklet som i Europa, med de følger at håndteringen av fiskekassene er mer uoversiktlig.

Anerkjent av UNEP

EPS-kasser er den mest brukte løsningen for å pakke og sende fisk grunnet materialets lave vekt og høye isoleringsevne, samt krav til hygiene. I april i år anerkjente UNEP (United Nations Environment Program) at fiskekasser av EPS resirkuleres i praksis og i stor skala.

Dette er en anerkjennelse som bare en håndfull emballasjetyper har.

– EPS-kasser er en god løsning der de blir resirkulert. Vi ønsker at fiskekassene skal inngå i en sirkulær verdikjede. Derfor har vi sammen med EPS-foreningen sett på hvordan bransjen kan levere løsninger for å øke resirkuleringsandelen, sier Henrik Wiedswang Horjen, kommunikasjonssjef i Sjømat Norge.

Vil øke materialgjenvinningen

Sammen med Norges sjømatråd og Sjømat Norge har EPS-foreningen nå igangsatt en kartlegging i det asiatiske markedet. Målsetningen er at bransjen sammen skal kunne iverksette tiltak for å sikre en høyere materialgjenvinning i utsatte områder.

Mesteparten av fiskekassene går inn i hub’er der de blir håndtert. Utfordringen oppstår når fisken blir videresolgt, og de norske produsentene ikke lenger har kontroll over forsendelsen.  

– Vi har igangsatt en kartlegging for å finne ut hvor fiskekassene havner og hvordan de til slutt blir håndtert, utdyper Horjen.

Sørøst-Asia er et voksende og viktig marked for norsk sjømat. I 2023 eksporterte Norge 153 000 tonn sjømat til en verdi av 8,4 milliarder kroner til regionen.

– Å resirkulere flest mulig fiskekasser som eksporteres er en god ambisjon for norsk sjømatnæring. Vi håper at denne kartleggingen kan gi nyttige svar og på sikt sikre en ordning for gjenvinning av fiskekasser, sier Norges sjømatråds utsending til Sørøst-Asia, Åshild Nakken.

– Hittil har vi møtt både velvilje og sett muligheter. Komprimert EPS er en viktig ressurs i sirkulærøkonomien, og vi ønsker å bidra til at så mange fiskekasser som mulig blir samlet inn for gjenvinning, avslutter El’Mourabit.

Om EPS-foreningen

EPS-foreningen er organisert i Norsk Industri, som igjen er en del av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Foreningen organiserer bedriftene som produserer og gjenvinner EPS, på folkemunne omtalt som isopor.

De viktigste produktområdene er:
– isolasjonsprodukter til bygg og anlegg
– emballasje til fisk og andre næringsmidler
– formstøpte spesialprodukter

EPS-foreningen ønsker å være en del av løsningen på plast-problemet. Med økt gjenvinning og avfallsforebygging reduseres mengdene av avfall som havner på avveie, og slites ned til mikroplast i naturen.

Fakta om EPS

EPS (ekspandert polystyren) er et lett og miljøvennlig materiale som består av 98% luft og 2% polystyren (plast).

Som emballasje bidrar EPS til økt mattrygghet og redusert matsvinn, mens som isolasjon bidrar EPS til varmere og mer energieffektive bygg.

EPS er lønnsomt å gjenvinne. Brukt EPS-emballasje i Norge har en godkjent returgrad på 99% i Grønt Punkt Norges statistikk, og gjenvinnes til alt fra byggplater til kleshengere. Ved å gjenvinne 1 kg plast spares 2 kg olje og 1,5-2 kg CO₂-utslipp.

Majoriteten av norsk sjømateksport skjer med fiskekasser av EPS, som innehar kvaliteten av at kassene i seg selv veier lite og holder maten frisk helt frem til markeder jorden rundt.

EPS veier betydelig mindre enn alternative emballasjematerialer som papir, tre eller metall, og fiskekasser av EPS bidrar derfor til færre vogntog på veiene, lavere utslipp, lavere transportkostnader, mindre matsvinn og mer bærekraftig sjømateksport.

Vil du vite mer?

Vil du lese mer?