Sjømat Norge i finanskomiteen: – Regjeringen må følge opp Stortingets vedtak 

Regjeringen kan ikke tilsidesette et stortingsvedtak i forslaget til statsbudsjett. Det var et av budskapene Sjømat Norge møtte i finanskomiteen torsdag.  

Sjømat Norge tok i høringen opp flere skatte – og avgiftsspørsmål som har stor betydning for sjømatnæringens konkurransekraft, investeringer og arbeidsplasser langs kysten.  

– I stedet for å få stabile og forutsigbare rammevilkår, får vi en situasjon med gjentatte endringer og økninger i skatte- og avgiftsbelastningen. I tillegg viser regjeringen en arroganse når at de unnlater å følge opp klare vedtak i Stortinget. Dette ble tydelig kommunisert til finanskomiteen, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge. 

Avvikling av Normprisrådet 

Regjeringen foreslår å videreføre Prisrådet for 2027, på tross av at Stortinget vedtok å be regjeringen legge frem et forslag om å avvikle ordningen med normpris og Prisrådet for havbruk med virkning fra og med 2027. 

– Stortinget ba ikke om en vurdering av avvikling. Stortinget ba om en avvikling, sier Ystmark.  

Sjømat Norge mener dagens ordning fører til at havbruksselskaper skattlegges for inntekter de ikke har hatt.  

Grunnrenteskatt 

Sjømat Norge mener grunnrenteskatten på havbruk bør fjernes. Skatten ble innført uten dialog med næringen, og er dårlig egnet for en kompleks verdikjede. Havbruksbedriftene har siden 2002 betalt for tillatelser og vekst, og betaler i tillegg grunnrenteskatt og produksjonsavgift. 

– Det er ingen tvil om at den samlede særbeskatningen for næringen svekker konkurransekraften, sier Ystmark.  

Inngående biomasse. Laks som ble fôret opp før grunnrenteskatten ble innført, blir grunnrenteskattepliktig ved salg, uten at det gis tilsvarende fradrag for kostnadene som ble pådratt før innføringen. Inntekter og tilhørende kostnader må behandles symmetrisk. Vi ber Stortinget rydde opp i dette. 

Fradrag for produksjonsavgift. Regjeringen foreslår å begrense fradraget for produksjonsavgift i grunnrenteskatten til tillatelser som er grunnrenteskattepliktige. Avgift på tillatelser til særlige formål skal da bare komme til fradrag i alminnelig inntekt. Forslaget er anslått å øke provenyet med 30 millioner kroner. Det bryter med prinsippet om at  

Advarte mot økt formueskatt  

Sjømat Norge advarte også mot konsekvensene av Skattekommisjonens forslag om å fjerne verdsettelsesrabatten på akvakulturtillatelser. 

Rabatten er i dag på 75 prosent. Dersom den fjernes, vil det skattemessige verdsettelsesgrunnlaget for tillatelsene firedobles. Det kan gi en betydelig skatteskjerpelse for norske, private eiere, selv om satsen i formuesskatten reduseres. 

– Vi er særlig bekymret for konsekvensene for de familieeide selskapene langs kysten. Høye verdier på oppdrettstillatelser betyr ikke at eierne har penger tilgjengelig til å betale formuesskatt. Resultatet kan bli at kapital tas ut av bedriftene fremfor å brukes til investeringer og utvikling, sier Ystmark. 

Sjømat Norge mener formuesskatten bør avvikles eller reduseres betydelig, og understreker at verdsettelsesrabatten på akvakulturtillatelser må videreføres. 

CO₂-avgiften for fiskeflåten 

Sjømat Norge ber komiteen sikre at stortingsvedtaket om at CO₂-avgiften for fiskeflåten følges opp i budsjettforhandlingene. Avgiften fører til økt drivstoffbruk, høyere utslipp og risiko for at fangst landes utenfor Norge. Fiskeindustrien har allerede lave kvoter og knapphet på råstoff, og avgiftspolitikken må ikke forsterke råvarelekkasjen.  

Stortingsflertallet ba, 6. oktober i år, regjeringen legge frem et forslag om å avvikle CO₂-avgiften fra 1. januar 2027.  

Rederiskatteordningen 

Havbruksrederier omfattes ikke av rederiskatteordningen, selv om de utfører maritime tjenester som er sammenlignbare med fartøyer innen petroleum og havvind.  

– Forskjellsbehandlingen svekker rammevilkårene for en viktig maritim leverandørnæring. Vi ber finanskomiteen ta initiativ til å innlemme havbruksrederiene i ordningen, sier Ystmark.  

Positivt at avgift på tapt fisk droppes 

Sjømat Norge er positive til at regjeringen ikke går videre med den varslede avgiften på tapt fisk i havbruket. Oppdretterne har allerede sterke økonomiske insentiver til å redusere dødeligheten, som også har gått ned etter en periode med høye nivåer. Sjømat Norge mener at ytterligere forbedringer må oppnås gjennom bedre fiskehelse, vaksiner, fôr og ny teknologi. Nye særavgifter er ikke veien å gå for å redusere fiskedødeligheten. 

Nedtrekk og manglende miljøfleksibilitet bremser havbruket 

Gjentatte nedtrekk i produksjonskapasiteten på Vestlandet har svekket verdiskapingen og investeringsevnen i havbruksnæringen. I enkelte områder er kapasiteten redusert med hele 18 prosent, samtidig som regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak om en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning. Sjømat Norge mener regjeringen må legge bedre til rette for investeringer i teknologi som reduserer miljøpåvirkning og gir grunnlag for bærekraftig vekst. Næringen trenger rammevilkår som belønner miljøforbedringer og investeringer, ikke reguleringer som bremser utviklingen og svekker verdiskapingen langs kysten. 

Vil du lese mer?