Sjømat Norge tar utviklingen i rekebestandene på alvor


Publisert 16.11.2018 av Are Kvistad Havbruk  Høringsuttalelser  Miljø og Helse  

Sjømat Norge, som organiserer både rekeindustrien og havbruksnæringen, ser alvorlig på meldingene om dårlige rekefangster. Organisasjonen ber Nærings- og fiskeridepartementet øke forskningsinnsatsen spesielt på rekebestandene, men også på flere feltforsøk for å få fastlagt nærmere lusemidlenes fortynning, spredning og nedbrytning i miljøet.

Dette går fram av høringssvaret Sjømat Norge har sendt til Nærings- og fiskeridepartementet angående departementets forslag til tiltak for å motvirke negative miljøeffekter fra behandling mot lakselus. Departementet foreslår blant annet å forby badebehandling med legemidler mot lakselus i merd som ligger i reke- og/eller gytefelt eller nærmere disse enn 500 meter.

– Vi er nødt til å løse denne utfordringen på en måte som ivaretar livet i havet, fiskernes interesser og havbruksnæringens behov for å ta vare på fisken i merdene, sier fagsjef Ketil Rykhus i Sjømat Norge.

Presset brønnbåtkapasitet
Sjømat Norge avviser ikke departementets forslag, men gjør oppmerksom på at det foreslåtte forbudet mot behandling i merd trolig vil medføre 75 til 100 ekstra behandlinger i brønnbåt. Det vil kunne ha negativ effekt på fiskevelferden, samtidig som det i noen områder kan bli krevende å finne tilstrekkelig brønnbåtkapasitet til å håndtere lusebehandlingene.

– Tar vi hensyn til blant annet strømforhold og årstid ved lusebehandlingene, kan det kanskje være mulig å redusere antall behandlinger i brønnbåt og likevel oppnå det samme som departementet legger opp til. Vi håper departementet tar seg tid til å vurdere våre innspill, sier Rykhus.

I høringssvaret viser Sjømat Norge til Havforskningsinstituttets rapporter hvor det står at rekebestandene er «sunne og bærekraftig utnyttet». Samtidig opplyser havforskerne at det er til dels stor mangel på vitenskapelig dokumentasjon og kunnskap om nettopp rekebestandene.

– Derfor er det viktig for alle parter, men spesielt for rekeindustrien og for miljøet, at forskningsinnsatsen på dette området styrkes betydelig, sier Rykhus.

Må prioritere forskning
Departementet har begrunnet det avgrensede forbudet mot merdbehandling i en «føre-var»-tilnærming. Sjømat Norge skriver at dette først og fremst må være knyttet til mangelen på kunnskap om rekebestandene, siden det i myndighetenes prosess ved godkjenning av alle legemidler allerede finnes mye informasjon om midlenes virkningsmekanismer, spredning og nedbrytning i miljøet.

– Samtidig er vi opptatt av at det også på dette feltet må forskes mer. Dersom det er behov for ytterligere forsøk for å få fastlagt eventuelle andre negative effekter på det marine miljøet av de godkjente legemidlene som benyttes mot lakselus, må slike prioriteres. Dette har avgjørende betydning, ikke bare for en bærekraftig forvaltning av rekebestandene, men også for havbruksnæringens muligheter til en hensiktsmessig kontroll med lakselus, heter det i høringssvaret.

Mindre legemiddelbruk
Det har vært en betydelig nedgang i bruken av samtlige bademidler mot lakselus de siste årene. Dette gjelder også for hydrogenperoksid, som fortsatt er å regne som ett av de mest miljøvennlige tiltakene dersom en skal bruke legemidler for å behandle mot lakselus. Hydrogenperoksid kommer fordelaktig ut fiskevelferdsmessig, spesielt når det brukes i merd. Forutsigbarhet i regelverk og forvaltning vil være av stor betydning ikke bare for å sikre at hydrogenperoksid er tilgjengelig i det norske markedet, men også for at legemiddelindustrien finner det interessant å utvikle nye, effektive legemidler for fremtiden, heter det i høringssvaret.

Vi er nødt til å løse denne utfordringen på en måte som ivaretar livet i havet, fiskernes interesser og havbruksnæringens behov for å ta vare på fisken i merdene

Fagsjef Ketil Rykhus

Vil du vite mer?

 
Ketil Rykhus
Ketil Rykhus
Fagsjef miljø og helse
Mobil: 473 43 310

Vil du lese mer?

Previous articles arrow. Next articles arrow.

Hvor mange fiskebåter kan en skipper delta i fiske med?

Kurs i arbeidsgiverspørsmål

Nytt arbeidsutvalg for teknologi og service

Kunstig intelligens skal løse oppdrettslaksens utfordringer

Sjømat Norges Årsarrangement 2019

– Flere arbeidsplasser i sjømatnæringen

800.000 til å øke digital kompetanse

Foodscape ga mersmak

Regulering av kongekrabbefisket 2019