Sjømat Norge støtter ambisjonene i Havbruksstrategien

Sjømat Norge støtter Regjeringens offensive ambisjoner for havbruksnæringen, men vi er utålmodige og mener myndighetene må vise mer handlekraft.   

– “Et hav av muligheter” er en viktig løypemelding for alle som er opptatt av utviklingen i sjømatnæringen. Norge er en globalt ledende innen havbruk, og vi er glade for at Regjeringen er så fremoverlent når det gjelder ambisjoner og hva de vil, sier Jon Arne Grøttum, direktør for havbruk i Sjømat Norge. 

 Regjeringen er tydelig på at målet for havbruksstrategien er å legge til rette for ny bærekraftig vekst og vise retning for en av Norges viktigste næringer. Skal Norge lykkes som havbruksnasjon fremover, må vi ha en lønnsom næring med konkurransedyktige rammevilkår.  

–  Vi oppfatter at det er bred politisk enighet om disse målene, sier Grøttum. 

Imidlertid påpeker Grøttum at han skulle ønske at meldingen var enda mer konkret.  

– Den tydelige retningen en god start og en viktig prosess for hvordan vi vil utvikle havbruksnæringen. En gang for alle er havbruksnæringen etablert som en viktig fremtidsnæring. Det alene er en viktig anerkjennelse, sier Grøttum.  

Gjentar behov for enhetlig forvaltning 

Sammen med Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (Havpanelet) peker både FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) og OECD på havbruk som en av nøklene i overgangen til et sunt og bærekraftig globalt matsystem. 

Grøttum mener at den økende globale etterspørselen etter sunn matproduksjon fra havet gir muligheter som Norge kan og bør utnytte. Samtidig tiltar den internasjonale konkurransen i havbruksnæringen dag for dag.  

– Nettopp derfor er vi også utålmodige. Suksessen til havbruksnæringen har vært et godt samarbeid mellom næringsaktørene, myndighetene og forskningsmiljøene. Det er uvurderlig at vi sikrer et godt samarbeid fremover også. Vi er opptatt av å vise vei, sier havbruksdirektøren.  

Grøttum understreker samtidig at selv om en tydelig retning er staket ut, så er det mye viktig arbeid som gjenstår og mange ting som skal på plass.  

– I sjømatnæringen er det mange nye eventyr på trappene, eksempelvis høsting og dyrking av nye fôrråvarer, dyrking av tang og tare og oppdrett av nye marine arter. Vi vet at verden trenger mer sunn, bærekraftig mat fra havet. Norge er verdensledende innen havbruk og vi har alle mulighet til å holde på den posisjonen. Vi kan skape enda flere kompetansearbeidsplasser i distrikts Norge og produsere mer mat.  

Les Sjømat Norges kommentarer til forskjellige deler av regjeringens strategi

Bedre forvaltning. Videreutvikle trafikklyssystemet

Havbruksnæringen er en kompleks næring å forvalte med ulike interesser som skal avveies. Det foregår i tillegg en rivende utvikling innen blant annet teknologi, kunnskapsutvikling og driftsmetoder. Dette krever en forvaltning med tilstrekkelige ressurser og høy kompetanse som kan være en effektiv regulator og føre tilsyn med næringen på grunnlag av felles mål om å understøtte regjeringens målsetning om økt sjømatproduksjon. 

Trafikklyssystemet er en viktig i forvaltningen av næringen, og da kan vi ikke leve med den usikkerheten som er i dette systemet. Det er derfor positivt at Regjeringen både har nedsatt et utvalg til å se på modellene som i dag benyttes, og tenke en videreutvikling av dette systemet, sier Grøttum.   

Sjømat Norge er veldig positiv til at regjeringen fremhever at de skal vurdere hvordan et mål om en effektiv, samordnet og kunnskapsorientert forvaltning best kan oppnås. 

Bedre samordning av Plan og Bygningsloven og Akvakultur, bedre arealforvaltning

Vanskelig tilgang til areal er delvis relatert de tidligere nevnte utfordringene med forvaltningen. Dårlig samordning mellom Plan- og Bygningsloven og Akvakulturloven har bidratt til en dårligere arealforvaltning, og en bedre samordning mellom disse lovene er et viktig tiltak.  

Vi tror tiden er overmoden for å vurdere hvordan et mål om en effektiv, samordnet og kunnskapsorientert forvaltning best kan oppnås, sier Grøttum  

Områdesamarbeid og biosikkerhet

Vi støtter Regjeringens forslag om å vurdere økt bruk av soneinndeling som smitteforebyggende tiltak, inkludert endringer i lokalitetsstruktur. Dette vil kunne bli et viktig bidrag til for å bedre helse og velferd til oppdrettsfisk. Men vi tror at dette bør skje etter ønske og kontroll av de lokale selskapene i et gitt område. 

Fôrråvarer

Fiskefôret er den del av verdikjeden for oppdrettsfisk som bidrar mest til oppdrettsfiskens miljømessige fotavtrykk (mer enn to tredjedeler av klimafotavtrykket), og en reduksjon av fiskefôrets miljømessige fotavtrykk, vil medføre en direkte reduksjon av oppdrettsfiskens fotavtrykk. Fiskefôrprodusentene importerer ca. 90 % av råvarene som i dag brukes i norsk fiskefôr. Det er et behov for å finne nye råvarer til norsk havbruk for å få et bedre miljøavtrykk i tiden framover, og for å få en mer effektiv fôrproduksjon.  Ved at regjeringen ønsker å legge til rette for økt utvikle nye fôrråvarer vil både gi en miljøgevinst, og kunne gi Norge økt verdiskapning og nye arbeidsplasser langs kysten.  

Teknologinøytralitet

Sjømat Norge er enig i regjeringens teknologinøytrale tilnærming til myndighetskrav og til vilkår for vekst i produksjonen. - For å øke produksjonen i havbruksnæringen er det nødvendig å ta i bruk nye arealer og da trenger vi et konglomerat av teknologier, sier Grøttum.  

Markedsadgang

Ytterligere jobbskaping og økte eksportinntekter krever god markedsadgang, og Sjømat Norge støtter derfor regjeringens offensive signaler om å arbeide for tollbetingelser i eksportmarkedene, som gjør norsk oppdrettsfisk konkurransedyktig. De påpeker at nulltoll for oppdrettsfisk er en målsetting i alle nye frihandelsavtaler og at det skal tas initiativ overfor EU for å drøfte tollbetingelsene til EU-markedet