Sjømat Norge i Næringskomiteen: Følg opp egne vedtak i statsbudsjettet for 2027

Sjømat Norge mener regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett ikke har fulgt opp flere sentrale stortingsvedtak for sjømatnæringen. I det skriftlige innspill til næringskomiteen pekes det på havbruksregulering, skatt og avgifter, kraft og markedsadgang.

Miljøfleksibilitet og nedtrekk på Vestlandet

Stortinget har bedt om en bred, teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning, men regjeringen har ikke fulgt opp. Ordningen vil stimulere til investeringer i teknologi som reduserer miljøpåvirkning og lusepress, og gi regjeringen mer tid til å utvikle framtidige reguleringer. Sjømat Norge mener et framtidig regime må bygge på dagens selskapstillatelser.

Vi ber også om at kunnskapsgrunnlaget om havbrukets miljøpåvirkning, inkludert påvirkningen på villaksen, gjennomgås med bred faglig deltakelse, slik Stortinget har vedtatt. Nedtrekket i vest bør stanses. Det kan begrense tapene på Vestlandet og samtidig gi grunnlag for salg av ny kapasitet i nord, med inntekter til stat og kommuner.

Sterkere forvaltning og bedre arealtilgang
Havbruksforvaltningen er fragmentert og saksbehandlingen lang. Sjømat Norge ber om et havbruksdirektorat, som legges til Fiskeridirektoratet og som gis de nødvendige fullmakter for å sikre en helhetlig forvaltning. I tillegg ber vi om tydeligere signaler til statsforvalterne om å prioritere sjømatproduksjon og redusere unødvendige innsigelser.

Kraft og elektrifisering
Sjømat Norge støtter klimaarbeidet, men kravene må være teknologisk og økonomisk gjennomførbare. Kraft- og nettkapasiteten er begrenset langs store deler av kysten, særlig i Nord-Norge. Matproduksjon er en samfunnskritisk funksjon og bør prioriteres når kraften er knapp, slik Danmark har gjort.

Prisrådet og grunnrenteskatten
Stortinget vedtok i juni 2026 å avvikle normpris og Prisrådet for havbruk fra inntektsåret 2027. Dette er ikke fulgt opp. Fordi rådet fastsetter bindende priser i grunnrenteskatten, risikerer selskapene å bli skattlagt for inntekter de ikke har hatt. Sjømat Norge mener grunnrenteskatten bør fjernes. Så lenge den består, må inntekter og kostnader behandles symmetrisk for fisk som ble fôret opp før innføringen.

Rullerende MTB

Sjømat Norge ber om innføring av rullerende MTB. Ordningen gir nødvendig fleksibilitet til å opprettholde dagens områdeorganisering, som er et viktig tiltak for god fiskehelse og fiskevelferd. Den gjør det også lettere å tilpasse produksjonen til sesongvariasjoner i etterspørselen.

Øvrige saker

• Fiskesalgslagsloven: Etterkontrollen har avdekket store svakheter, og Sjømat Norge ber om et lovutvalg.
• CO₂-avgiften: Stortingets vedtak om å avvikle avgiften for fiskeflåten må gjennomføres, for å motvirke bunkring i utlandet og råvarelekkasje.
• Andøya Space: Aktiviteten må ikke fortrenge sjømatnæringen fra viktige fiskefelt.
• Markedsadgang: Rundt 95 prosent av norsk sjømat eksporteres. Sjømat Norge ber om en stilling som matråd ved ambassaden i Beijing.
• Formuesskatten: Den bør avvikles, subsidiært reduseres, og verdsettelsesrabatten på akvakulturtillatelser må videreføres. Havbruksrederiene bør innlemmes i rederiskatteordningen.

Her kan du lese Sjømat Norges skriftlige innspill til næringskomiteen på Stortinget:

Vil du lese mer?