Sjømat Norge aktiv i budsjetthøringene på Stortinget

De årlige budsjetthøringene er viktige arenaer der politikerne lytter til organisasjoner og aktører som har innspill til Stortingets behandling.

– En av Sjømat Norges oppgaver er å gi god og relevant informasjon til våre politikere. Vår aktivitet i forbindelse med budsjetthøringene er et godt eksempel på det viktige næringspolitiske arbeidet som legges ned på vegne av sjømatbedriftene, sier Aina Valland som er direktør for næringsutvikling og samfunnskontakt.

– I alle komiteene har vi påpekt at sjømatnæringen er én av bærebjelkene i norsk økonomi. Å sikre lønnsomhet og videre utvikling av sjømatnæringen har derfor stor betydning, ikke bare for kystsamfunnene, men for hele det norske samfunnet i de kommende årene, sier Valland.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 varsler omstilling. Samtidig setter den norske sjømatnæringen nye eksportrekorder, basert på fornybare ressurser.

Sjømatnæringen har særdeles gode forutsetninger for å ta aktivt del i det grønne skiftet og hvor ikke minst videre utvikling av en bioøkonomi vil være viktig. Sjømatnæringen har trolig de beste forutsetningene til å bygge subsidiefrie bioøkonomiske aktiviteter i Norge. Det “grønne skiftet” må legge særlig vekt på eksportrettede næringer som kan tilføre landet nye inntekter. Vi vet at det er et stort potensial gjennom verdiskaping i havet.

– Vi har hatt en rekke budskap til komiteene, sier Valland. Noen av dem kan oppsummeres som følger:

• En svak krone har vært én av de viktigste forutsetningene for at norsk sjømatnæring har evnet å holde og styrke sin posisjon. Det er derfor all grunn til å understreke at en finanspolitikk som sikrer konkurransekraft til fastlandsindustrien må videreføres.
• Når nedgangen i oljeprisen og investeringer innen olje- og gassektoren slår inn i landets økonomi, er det derfor viktigere enn noensinne å legge til rette for vekst og utvikling i næringene som faktisk går godt. De foreslåtte endringene i selskapsskatten og formueskatten er derfor skritt i riktig retning, og vi støtter NHO sine synspunkter på neste års forslag til statsbudsjett.
• Markedsadgang er én av de største utfordringene norsk sjømatnæring står overfor, det må derfor finne sted en klar prioritering av den norske sjømatnæringens offensive handelspolitiske interesser. Da vil sjømatnæringen kunne bli én av de sentrale driverne i den omstillingen norsk økonomi må gå gjennom i de kommende årene.
• Mer av FoU-midlene på statsbudsjettet må øremerkes til kartlegging av ressursene i havet. Regjeringens forslag på 170 millioner kroner til marin satsing i 2016 er i hovedsak rettet mot infrastruktur (fartøyer) og økt avgift for fiskerne. Øremerkede FoU midler må brukes slik at en får økt grunnlag for flerbestandsforvaltning med mer forutsigbarhet og jevne kvoter for kommersielle arter, høsting på uutnyttede arter, et godt grunnlag for å høste lengere ned i næringskjeden (f.eks. krill og rauåte), samt større kunnskapsgrunnlag for å dyrke havet.
• Sjømat Norge er opptatt av at myndighetene må legge til rette for økt høsting og matproduksjon fra havet. Det er klimavennlig matproduksjon. Med tiltakene Regjeringen nå legger frem for økt biogassproduksjon savner vi tilsvarende tiltak innen klimavennlig matproduksjon. Vi er også opptatt av at staten lager rammebetingelser som bidrar til at kun organisk materiale som ikke er egnet som fôr til matproduksjon, blir brukt til produksjon av biodrivstoff.
• Kunnskapsinnhentingen må i større grad konkurranseutsettes slik at flere fagmiljøer kan utarbeide selvstendige utredninger.
• Alle havbruksselskapene som har lisenser for produksjon av laksefisk er gjennom forskrift pålagt å være med i sammenslutningen for utfisking av rømt laks i vassdrag med for høyt innslag. Ansvaret for overvåkningen ligger hos Fiskeridirektoratet og Sjømat Norge er bekymret for at det i årets budsjettforslag er vanskelig å se at det er satt av tilstrekkelige midler for å gjennomføre denne overvåkningen. Det er ennå ikke etablert standarder for overvåkingsmetodene og vi mener flere kompetansemiljø må inkluderes i overvåkingsarbeidet. Konsekvensen av at disse forholdene ikke er ivaretatt er at det vil være svakheter i overvåkningen og derigjennom risiko for at riktige tiltak for å redusere forekomsten av rømt fisk i elv, ikke blir iverksatt.
• Sjømat Norge er opptatt at vi i Norge skal ha villaksstammer som gir høstbart overskudd, og med det bidra til å sikre de distriktsnæringer som er avhengig av dette. Villaksen har en rekke trusselfaktorer og rundt Nord-Atlanteren er det i Norge villaksen klarer seg best og det er i Norge vi har mest havbruksproduksjon. Det viser at bildet når det gjelder påvirkningsfaktorene til villaksen er mange.
• Havbruksnæringen skal gjøre sitt når de gjelder å redusere rømming og få kontroll på lakselus i havbruksanleggene. Effekten av ulike negative påvirkninger på villaksen, inkludert lakselus, kan reduseres ved at en gjør forbedringstiltak i vassdragene slik at man sikrer økt produksjon av laksesmolt i vassdragene. Eksempler på tiltak er kultivering, forbedring av gytegroper, reversering av fysiske inngrep, forbedring av laksetrapper, bærekraftig høsting etc.
• Sett Sjøbein er en viktig bidragsyter til rekruttering og kompetanseheving i en næring i vekst og må derfor få opprettholdt sin bevilgning på 2,5 millioner kroner over statsbudsjettet.
• Vederlaget for vekst må gå til kommunene som stiller areal til disposisjon. Det ble ikke lagt frem forslag til havbruksfond i statsbudsjett, men det er under utredning i Nærings- og fiskeridepartementet. Sjømat Norge er opptatt av at innretningen på havbruksfondet blir slik at hoveddelen går til kommuner som avsetter areal til havbruksnæringen samt at en mindre andel går til fylkeskommunene. Begge trenger midler til bl.a. bedre innretning av areal- og havbruksforvaltningen.
• Sjømat Norge understreker sterkt behovet for en mer kunnskapsbasert, effektiv og enklere forvaltning. Det er for mange etater/organer, et fragmentert forvaltningsansvar og for lang saksbehandlingstid som skaper hinder for sjømatnæringen. Vi mener det er behov for å reversere forvaltningen av havbruksnæringen slik at den også blir styrt nasjonalt.

– I alle komiteene har vi påpekt at sjømatnæringen er én av bærebjelkene i norsk økonomi. Å sikre lønnsomhet og videre utvikling av sjømatnæringen har derfor stor betydning.

Aina Valland, Sjømat Norge

Se video:

Her kan du se Sjømat Norge i budsjetthøringen i Næringskomiteen 22. oktober 2015. De fleste budsjetthøringene på Stortinget er tilgjengelig via Stortingets video-arkiv.

Vil du vite mer?

Vil du lese mer?