Rødvin eller hvitvin til slimål?

BILDET: Laila Alendal i LUR-programmet informerte om potensialet for å utnytte nye arter. Foto: FHL

Bak den noe obskure invitasjonen til pressen og sjømatnæringen sto forskningsprogrammet LUR (Lite utnyttede ressurser i kystnære farvann) som i en årrekke har jobbet med utredning av kommersiell utnyttelse av andre arter.

– Det meste av kloden er dekket av hav, og det er fortsatt mange kulinariske og kommersielle skatter vi ikke har funnet, sier Frank Jakobsen i FHL som koordinerer LUR-programmet for FHF.

Omsorgsfullt tilberedt slimål
På samlingen på Skarven Kulinariske teater i Tromsø sto seks LUR-arter på menyen. Først holdt prosjektleder Laila Alendal et kort foredrag om artene som hun de siste månedene har samlet informasjon om.

– Interessant … Baconcrisp med nøttesmak, sier en spent Laila Alendal idet hun smaker på fritert slimål og blomkålsuppe – pent og omsorgsfullt tilberedt av kokk Svein Bjørndal. Hun tror imidlertid ikke at slimål, eller dypvannsål som er et mindre belastet navn, blir en slager på norske middagsbord. Derimot har hun mer tro på både isgalt og skolest som ble servert med potetkrem og grønnsaker.

– Hjerteskjell er også en art som har et reelt potensial. Det samme gjelder strandkrabben som vi her fikk som ingrediens i en knallgod suppe. Utfordringen er at folk er villige til å prøve nye ting, og kanskje er dette arter som først må introduseres via restaurantene, sier Alendal som har sin utdannelse fra Norges Fiskerihøgskole.

Hennes rapport om høstingspotensial og markedsmuligheter for artene slimål, strandkrabbe, strandsnegler, isgalt, skolest og hjerteskjell kommer senere denne måneden.

Bedre ressursutnyttelse og større verdiskapning
Frank Jakobsen sier de nevnte artene er valgt ut i denne runden på bakgrunn av innkomne ønsker fra næringen, samt en vurdering av ressurstilgang og muligheten for kommersialisering.

– I kystnære norske havområder er det rundt 220 arter, og vi utnytter bare 10 til 15 prosent av disse kommersielt. Ved å ta i bruk flere arter, kan vi både øke verdiskapningen, få bedre kompetanse som har betydning for forvaltningen – og samtidig dempe presset på de kvotebelagte fiskeriene, sier Jakobsen.

Vil du lese mer?