Resirkulering av salt

Islendingene har lang erfaring med gjenbruk av brukt salt i produksjonen av saltfisk. Imidlertid er gjenbruket av salt tilpasset flere forhold, slik som mengde salt i produksjonen, produksjonsmetode og råstoffbehandling. Men også norske produsenter ser muligheter for å bruke saltet flere ganger i tiden som kommer. Prosjektet “Resirkulering av salt ved produksjon av saltfisk og klippfisk” skal tilføre næringen kunnskap om denne utfordringen.

Foreløpig er det gjennomført salteforsøk i tre bedrifter. Prøver av salt fra ulike trinn i salte og modningsprosessen har blitt analysert i forhold til kravene i kvalitetsforskriftene. Analysene viser at innholdet av blant annet natriumklorid, vann, jern og kopper i brukt salt er innenfor kravene som stilles til saltet i produksjonen av saltfisk og klippfisk.

Det brukte saltet kan imidlertid endre farge og lukt og det er delvis påvist protein og vannuløselige komponenter i det brukte saltet. I det videre arbeidet vil det derfor være viktig å få kartlagt hvilke endringer disse parametrene har på sluttproduktets kvalitet. 

Forskerne har videre analysert for kalsium- og magnesiuminnholdet, hvis disse har innvirkning på farge, tekstur og proteintap. Analysene viser at både kalsium- og magnesiuminnholdet minker når saltet er brukt en gang, men de endres imidlertid lite med lengre salte- og modningstid. Analysene av siktefraksjonene viser at størrelsesfordelingen av saltkorn i saltet endres under salting og man får en større andel store saltkorn. I det videre arbeidet må det kartlegges hvorvidt det spiller inn på salte- og modningstiden og produksjonsprosessen.

Et av de største ankepunktene ved resirkulering av salt har vært utfordringen og problematikken rundt rødmidd. Våre resultater viser imidlertid at innholdet av rødmidd i brukt salt er mindre enn i nytt salt. 

(Artikkelen fortsetter under bildene)

Prosjektet “Resirkulering av salt ved produksjon av saltfisk og klippfisk” gjennomføres av Møreforsking Ålesund og Nofima Marin. Bacalaoforum er prosjektleder. Norges forskningsråd og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond er finansierer.

Les mer om de foreløpige prosjektresultatene i prosjektrapporten som dere finner i linken under.

Alle foto – Finn-Arne Egeness, Bacalaoforum & Lasse Rindahl, Norges fiskerihøgskole

Vil du lese mer?