Rekorden kunne vært vesentlig høyere

– Vi går glipp av arbeidsplasser og muligheter til enda større bidrag i det grønne skiftet, sier Paul Birger Torgnes.

Sjømat Norges styreleder mener ambisjonen bør være å oppnå enda større eksportverdier av norsk sjømat. Til tross for rekordstor sjømateksport i 2021, utfordringen er å få mer verdi ut av hvert kilo vi eksporterer.

– Det er fullt mulig å realisere, men det krever politiske prioriteringer, fortsetter han. 

Sjømat Norge mener en større andel av fjorårets sjømateksport, kunne blitt bearbeidet i Norge og med det ha skapt flere helårlige arbeidsplasser. Det igjen fører til større aktivitet og vekst langs kysten. 

– Dette er sirkulærøkonomi i praksis, sier Torgnes. 

Han viser til at økt bearbeiding krever tilpasninger både i nasjonalt rammeverk og i handelspolitikken. Den nasjonale fiskeripolitikken må gis et industrielt innhold, og en må ha gode, stabile og konkurransedyktige vilkår i eksportmarkedene. Målet om økt verdiskaping av sjømat i Norge må følges opp gjennom konkrete politiske prioriteringer og tiltak. Det er en klar sammenheng mellom hvor gode rammebetingelser en har og hvor mye en får ut av eksporten.  

– Denne næringen har vist seg robust og sterk gjennom de ekstreme utfordringene pandemien har medført. Jeg er imponert over hva aktørene har fått til gjennom denne krevende tiden. Dette vitner om en næring Norge virkelig bør satse på, understreker Sjømat Norges styreleder.

Må ikke bli en sovepute 

Norges enorme tilgang til store ressurser, både gjennom fangst og havbruk, er et vesentlig punkt. Spørsmålet er i hvor stor grad en evner å skape verdier av denne ressursen?

– Fiskeressursene tilhører fellesskapet, og den beste måten å forvalte dette eierskapet på er gjennom å sikre at fisken bidrar til aktivitet og trygge arbeidsplasser. Eksporttallene sier lite om hva vi faktisk eksporterer og i hvilken grad vi evner å skape merverdi av råstoffet, utover fangst – og slakteinntekt. Eksporttallene viser hva vi har klart å oppnå, men vi må huske hva vi samtidig går glipp av i flere arbeidsplasser og økte eksportinntekter til Norge. Eksportverdien av sjømat må ikke bli en sovepute for sjømatnasjonen Norge, sier Torgnes. 

Norge har i stadig større grad blitt en eksportør av rene råvarer. Dette gjelder for de aller fleste fiskeslag. I 2000 ble 17 prosent av torsken eksportert ubearbeidet. I 2020 var denne andelen økt til 40 prosent. 

Ingen målestokk for lønnsomhet 

Paul Birger Torgnes retter og oppmerksomheten rundt lønnsomheten, og mener eksportverdien sier lite om resultatet for eksportørene og de andre aktørene i verdikjeden.

– For inneværende år vet vi at marginene til eksportørene er under press, som følge av blant annet økte kostnader særlig til logistikk, energi og emballasje. Enkelte deler av fiskeri- og havbruksnæringa har god inntjening og lønnsomhet, men det er ikke gjennomgående god lønnsomhet i hele næringa. Den landbaserte fiskeindustrien har over mange år hatt svært dårlig lønnsomhet. 

Han retter nå søkelyset mot politikerne og villigheten til å ta tak i utfordringen.

– Alle partier har store ambisjoner for sjømatnæringen og ønsker økt bearbeiding, det slår Arbeiderpartiet og Senterpartiet også fast i Hurdalsplattformen. Vi vet mye om hva som skal til, vi har utredninger nok som peker på løsningene. Nå trenger vi politisk handling så vi ikke går glipp av mulighetene sjømatnæringen skaper for landet vårt i årene fremover også. 

Tornges mener det er fullt mulig å oppnå at en større andel av råstoffet blir bearbeida i Norge framover.  Dette vil gi flere helårlige arbeidsplasser, og bidra til aktivitet og vekst langs kysten. Men han mener og det krever tilpasninger både i nasjonalt rammeverk og i handelspolitikken.

– Vi må ha gode, stabile og konkurransedyktige vilkår i eksportmarkedene. Det er en sammenheng mellom hvor gode rammebetingelser vi har og hvor mye vi får ut av eksporten. 

Vil du lese mer?