Miljøstiftelsen Bellona, Sjømat Norge og syv selskaper i fiskefôrindustrien går sammen for å forbedre klimafotavtrykket til norsk laks. Gjennom lanseringen av initiativet «Råvareløftet» ønsker partnerne å akselerere utviklingen av nye råvarer til fiskefôr.
Målet er at den nye satsingen skal bidra til store kutt i klimagassutslipp, skape nye norske arbeidsplasser og videreutvikle havbruksnæringen.
Havbruksnæringen spiller en viktig rolle i Norges grønne omstilling. Fôr til norsk laks står for omtrent ¾ av alle klimagassutslippene for laks som ikke fraktes til markedet med fly. Den sentrale utfordringen for fiskefôrindustrien frem mot 2030 vil være å levere stabil tilgang på tilstrekkelige volum av ernæringsmessig riktige råvarer til fiskefôr, samtidig som man sikrer lavere klimagassutslipp og økt bærekraft.
Derfor etablerer Miljøstiftelsen Bellona, Sjømat Norge, Aker Biomarine, BioMar, Calanus, Cargill, Hordafor, Skretting og Mowi samarbeidsplattformen «Råvareløftet».
Kan bli et grønt industrieventyr
«Vi har tro på at norsk produksjon av nye råvarer til fiskefôr kan være starten på et norsk grønt industrieventyr. Derfor er det svært spennende å kunne trekke på all kompetansen i næringen for å finne de nye, gode løsningene», sier Joakim Hauge, Leder for Bellonas bioprogram og prosjektansvarlig for Råvareløftet.
Fôrspørsmålet kan ikke løses av enkeltaktører alene, men vil kreve samspill mellom næringsliv, myndigheter, forskningsmiljøer og andre aktører innen miljø og bærekraft.
«Den norske sjømatnæringa har et viktig samfunnsoppdrag i å produsere bærekraftig og sunn mat til en økende verdensbefolkning. Dette tar vi på alvor og med Råvareløftet tar vi nå et viktig steg inn i en enda grønnere fremtid», sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge. «I Norge må det skapes 250 000 nye arbeidsplasser innen 2030 for å sikre velferdsstaten videre. Vi vil gjøre vårt for at de jobbene skapes i det grønne skiftet som skjer i de blå næringene.»
Les også: Statsministeren løftet frem sjømat i havpanelet
Fiskeri- og sjømatministeren roser initiativet
«Råvareløftet er et kjempespennende samarbeid som kan gi klimagevinst, nyetableringer og arbeidsplasser. For Norge vil det være en vinn-vinn situasjon om vi kan erstatte de store volumene importert soya med alternative fôrråvarer basert på norske ressurser. I vår ble det bevilget 20 millioner kroner ekstra til forskning på utvikling av fiskefôr basert på norsk råstoff som en del av koronatiltakene. Vi er også avhengig av en privat sektor som er villig til å satse. Jeg gleder meg derfor over det initiativet næringen og Bellona nå tar gjennom råvareløftet», kommenterer Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.
Alle samarbeidspartnerne bidrar med ekspertise, data og ressurser inn i Råvareløftet. Bellona skal bidra med å tenke ut nye løsninger og identifisere muligheter sammen med næringen, og sikre at næringsliv, politikk og virkemiddelapparat spiller på lag i dette arbeidet. Gjennom sin strategi «Bærekraftig Havbruk 2030» har Bellona pekt på betydningen av at det etableres brede samarbeid for nye og mer bærekraftige råvarer til fiskefôr.
«Vi er glade for engasjementet, ambisjonene og kunnskapen Sjømat Norge og sentrale aktører innen fôrbransjen bringer inn i samarbeidet. Sammen skal vi legge grunnlaget for utvikling av nye fôrråvarer med lavere utslipp og mindre miljøpåvirkning. Gjennom Råvareløftet inviterer vi myndigheter, FoU-miljøer, samfunnsaktører og industri til å ta del i en satsing for å bygge nye arbeidsplasser, verdiskaping og kutte klimagassutslippene i samsvar med Parisavtalen», uttaler Joakim Hauge fra Bellona.
«Med Råvareløftet viser vi for alvor hvordan sjømatnæringen bidrar til å nå FNs bærekraftsmål. Vi er en fremtidsnæring som vil sikre at Norge beholder ledertrøya som verdens fremste og mest bærekraftige havnasjon», understreker Ystmark i Sjømat Norge.
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Sjømat Norge understreker viktigheten av en bærekraftig og forutsigbar forvaltning av snøkrabben som en ny og verdifull...
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?