Ny kunnskap om klippfisktørking

Tørkehastigheten påvirkes av de ytre faktorer som temperatur og luftfuktighet, men ikke av lufthastigheten, etter at overflatevannet er fjernet fra produktet. I tillegg vil fiskens geometri og anatomi ha betydning for hvor fort vannet transporteres fra det indre av fisken. Etter at overflatevannet er fjernet, vil det dannes ett tørrsjikt på fiskens overflate, noe som øker tørkemotstanden. Samtidig vil fiskeskinnet virke som en barriere mot vanntransport fra skinnsiden.

Resultatene viser at lufthastigheten har liten betydning for tørkehastigheten etter at overflatevannet er fjernet fra produktet, mens luftfuktigheten spiller inn til en viss grad. Dette gir mulighet for endret tørkeregime og reduserte energi- og driftskostnader ved at fisken kan ettertørkes utenfor tørken eller at hastigheten på viftene reduseres.

Størrelse og overflate har stor betydning for tørkehastigheten, og man ser at små fisk tørker betydelig raskere enn stor fisk. Ved å øke tørkeflaten, viser målinger en økning i vekttap på 2,5 % for små fisk (1,5 kilo) etter 2 dager med tørking.

De langblåste tørkene har et lavere energiforbruk enn tverrblåste tørker. Energiforbruket kan imidlertid reduseres ytterligere dersom man reduserer falskluft i tørketunnelen og sikrer at luftfuktigheten ved utgangen av tunnelen er minst 65 – 70 %. Dersom den er lavere, kan man sette inn mer saltfisk. Ettertørking av slakkfisken kan gjøres utenfor tørken, noe som vil redusere energiforbruket og øke produksjonskapasiteten.

I de tverrblåste tørkene er energiforbruket gjerne tre ganger høyere enn i de langblåste tørkene. Her kan man redusere energiforbruket dersom man snur alle viftene til rett luftstrøm og stopper endringer i dreieretningen. Reduksjon av falskluft er viktig og installasjon av et ytelsesregulert aggregat er viktig, men krevende. Fisken kan også her ettertørkes utenfor tunnel og varmen fra kondensatoren ute kan brukes for oppvarming av luften ute til ettertørking.

Prosjektet har vært finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).   

Vil du lese mer?