Norge kan tredoble sjømat- produksjonen

Med utgangspunkt i hvordan Norge kan bli verdens fremste sjømatnasjon har FHL sett nærmere på havbruk i Norge i år 2025. En av utfordringene er behovet for mer sjømatproduksjon i årene som kommer.

– Vi må sette oss klare mål. Verdens helseorganisasjon anbefaler økt konsum av sjømat av hensyn til folkehelsen. Samtidig er det ikke nok sjømat til verdens stadig økenede befolkning. Vi har sett nærmere på hva som kan gjøres og hvordan, sier FHLs nestleder Fredd Wilsgaard.

Rapporten "Sjømat 2025" blir lagt frem under møtet i Nordisk ministerråd i Trondheim 27. juni. FHL inviterer nå politikere, offentlige institusjoner, forskere og miljøbevegelsen til å diskutere hvordan man kan løse de konkrete utfordringene for å øke sjømatproduksjonen.

Bærekraftig
– Regjeringens ambisjon å la Norge bli verdens fremste sjømatnasjon. Det krever styrket innsats på havbruksforskning, teknologiutvikling, miljøtiltak og tilrettelegging for økt produksjon.

I rapporten pekes det på Norges unike naturgitte forhold for å drive havbruk, og at en vekst i matproduksjonen må skje innenfor bærekraftige rammer.

– Sentrale tema er kontroll med lakselus og rømming, et område der næringen selv har satt inn omfattende ekstratiltak de siste årene med gode resultater. Skal vi nå vårt mål, må vi selvsagt løse disse utfordringene.

FHL mener politikerne har ansvar for å fastsette hva som er grensene for akseptabel miljøpåvirkning fra havbruket, basert på faglige råd fra internasjonalt ledende fagmiljøer. Miljøovervåkningen må baseres på målbare indikatorer, og næringen på sin side må gjennomføre tiltak slik at en ikke overskrider grensene.

Nye arbeidsplasser
I tillegg til mer sunn sjømat er også distriksvennlige arbeidsplasser lagt vekt på i rapporten.

– Å øke sjømatproduksjonen i Norge er som et sunt kinderegg. Akvakultur er en svært effektiv form for matproduksjon, og det vil bidra til å dempe mangelen på sjømat i verden. Samtidig skaper havbruk vesentlig næringsutvikling, arbeidsplasser og stor verdiskaping i landet vårt, sier Fredd Wilsgård, nestleder i styret i FHL.

Rapporten viser at bare skatter og avgifter fra havbruksnæringen i 2025 vil beløpe seg til over 20 milliarder kroner, noe som alene kan finansiere 25.000 sykehjemsplasser eller 158.000 barnehageplasser.

Arealer for sjømatproduksjon
Rapporten belyser også  andre vesentlige utfordringer som sikring av fiskehelse, tilgang på fôrressurser, utnyttelse av restråstoff, teknologi og forskningsbehov.

En av de store utfordringene framover er tilgang på kystarealer for matproduksjon i sjø. Selv om antall lokaliteter er blitt færre, samtidig som det produseres mer laks og ørret enn noen gang, har næringen behov for flere og godt egnede lokaliteter.

– Norge har en kystsone med stort potensial for sjømatproduksjon. At det i 2011 ble produsert én million tonn laksefisk på kun 0,5 % av kystsonearealet illustrerer mulighetene tydelig, sier Wilsgård.

Sameksistens
FHL er opptatt av å bidra til sameksistens for å kunne utløse sjømatpotensialet i alle sektorer. Dette innebærer behov for mer forskning knyttet til økologi, strømforhold langs kysten, gyte- og vandringsmønster for ville fiskebestander, og i hvilken grad havbruksproduksjon påvirker villfisk. Utvikling av nye fangstmetoder for bruk ved havbruksanlegg er også noe som kan styrke næringsgrunnlaget for de tradisjonelle fiskeriene.

– Denne rapporten viser et potensial som havbruksaktørene kan strekke seg etter, og hvilke muligheter og utfordringer som ligger i en framtidig produksjonsvekst. Vi håper dette gir et godt grunnlag for en dialog med myndigheter, forskningsmiljøer og miljøinteresser for å realisere sjømatpotensialet i Norge, sier Fredd Wilsgård.

Vil du lese mer?