– Meningsløst tiltak fra Sildelaget

Norges Sildesalgslaget valgte fredag å bryte avtalen med kjøperne om såkalte dynamiske minstepriser for norsk vårgytende sild. I stedet bruker Sildesalgslaget monopolmakten til å diktere et kunstig gulv i markedet. De nye prisene er ikke forankret i markedssignaler og har ikke aksept hos fiskeindustrien.

-Sildelaget tror tydeligvis at de gjennom minstepris kan styre sildemarkedet. Dette er oppsiktsvekkende for alle som kjenner markedene og markedssituasjonen for sild, sier direktør i Sjømat Norge Sverre Johansen.

Sjømat Norge har vært tydelig på at markedet vil stabilisere seg. Oppfordringen til Sildelaget har vært å stå ved den avtale minsteprismodellen.

Norges Sildesalgslag har monopol på omsetningen av pelagiske fiskeri i Norge.

– Vi har diskutert mulige endringer av modellen på litt lengre sikt, men har så langt ikke funnet noen løsning. Ettersom Sildelaget har vært tydelig på hva de ønsker, så vi heller ikke noen grunn til å kaste bort tid på mekling med en part som allerede hadde bestemt seg, sier Johansen.

Sildepriser som normalt
På grunn av en stor økning i sildekvoten for 2017 har sildeprisene gått ned fra de rekordhøye nivåene i fjor høst. Sildeprisene i 2017 har likevel ikke vært spesielt lave, og gir fortsatt grunnlag for god lønnsomhet i fiskeflåten.

– Fiskerne vil oppnå sterke økonomiske resultater også i 2017. Fiskeindustrien har derimot tapt titalls millioner av kroner på sild så langt i år. I denne situasjonen er det nokså arrogant at Sildelaget velger å bryte avtalen med Sjømat Norge i et forsøk å styre en naturlig markedsutvikling, sier Johansen.

Sverre Johansen. Foto: Sjømat Norge/Siv Dolmen

Sjømat Norge mener Sildelaget har latt seg stresse opp, og er ikke enig i at Sildelaget bidrar til å skape ro i markedet.

-Vi har inntrykk av at Sildelaget her har funnet på et problem for å kunne posere som problemløser, og at urolighetene først og fremst kommer fra sildefiskere som er misfornøyd med prisene de oppnår. Vi vil bare minne om at dagens prisnivå er omtrent som gjennomsnittet de siste ti årene. Taperne på prisnedgangen er først og fremst produsentene i Norge og deres kunder som har varer på lager. Det er aktørene som har kjøpt og betalt varer, og som nå ikke får igjen prisen i markedet, som er de som virkelig er skadelidende, sier Johansen.

Sjømat Norge har hevdet at det uten reguleringer fra Sildelaget vil danne seg et naturlig gulv i markedet, og dette er bekreftet av omsetningstallene den siste uka.

– Sildelagets tiltak er både unødvendig og forfeilet, og bidrar ikke til noe annet enn å sende et signal om at de bryr seg fint lite om sine kunder i Norge. Det kan de som monopolist tillate seg, og kundene har uansett ikke noen annen plass å gå, sier Johansen.

Fiskesalgslagsloven (som ble justert og endret navn fra Råfiskloven sist gang i 2013) gir fiskesalgslagene adgang til å bestemme minstepriser og andre salgsvilkår for førstehåndsomsetningen av fangst som er fanget på havet. Lovens omhandler retten til å gi salgsvilkår og bestemme omsetningsformer. Bestemmelsen fastslår en plikt til å legge frem endringer i regelverket for de berørte parter slik at de får uttale sin mening, men det er salgslaget som avgjør prisene. (KILDE: regjeringen.no) 

Dynamiske priser
Sjømat Norge og Sildelaget har i to år vært enige om at minsteprisen for sild skal fastsettes ved bruk av en markedsstyrt dynamisk minsteprismodell, der minsteprisen settes til 80% av oppnådd markedspris de siste to ukene.

– I sin iver etter å vise handlekraft har Sildelaget valgt å sette en velfungerende modell til side, og heller gripe inn i markedet på en måte som skaper mer usikkerhet. Sildelaget var godt fornøyd med den dynamiske minsteprismodellen så lenge den ga høye minstepriser. Når markedet snudde var visst ikke modellen så god likevel, sier Johansen.

Taktskiftet fra Sildelaget er i strid både med ønsket fra Sjømat Norge, og ikke minst med anbefalingene som ligger i rapporten fra ekspertgruppen som nylig har vurdert forenklinger og forbedringer innen førstehåndsomsetningen av fisk.