Legemidler er fremdeles viktig i lusebehandling

Foreløpige tall for 2020 viser at bruken av bademidler i behandling mot lakselus er redusert med rundt 90 prosent siden 2015. Årsakene er flere, men hovedgrunnen er redusert følsomhet og utvikling av resistens mot flertallet av de brukte lusemidlene, i kombinasjon med at det er utviklet en rekke alternative medisinfrie tiltak for å kontrollere lusa. Disse inkluderer både ulike forebyggende, kontrollerende og reduserende tiltak. En utflating i bruken av lusemidler de siste to årene tilsier imidlertid at det fortsatt er behov for effektive legemidler mot lakselus.

Legemidlene til fisk benyttes som tilsetning i fôr eller ved dosering i vann som et bademiddel. For bademidlene tilsier foreløpige tall en økning i bruken av azametifos sammenlignet med de to foregående årene, mens reduksjonen sammenlignet med 2015, og årene før, fortsatt er på over 90 %. Foreløpige tall for bruken av hydrogenperoksid tilsier en liten økning sammenlignet med 2019, men også bruken av hydrogenperoksid er nær 90% redusert sammenlignet med 2015. For deltametrin er forbruket fortsatt svært lavt, og ytterligere redusert fra 2019. For de tre fôrbaserte legemidlene tilsier foreløpige tall for 2020 en økning de to siste årene sammenlignet med 2018, men fortsatt en klar reduksjon fra 2015. Slike endringer i forbruket mellom år kan ha flere årsaker. Behandling av stor fisk krever for eksempel større mengde legemiddel enn tilsvarende behandling av små fisk for å oppnå ønsket effekt.

Optimal lusekontroll
I all matproduksjon, enten den er basert på planter eller dyr, er kontroll med parasitter viktig og nødvendig. For animalsk produksjon er det nødvendig av hensyn til dyrenes helse og velferd.

Aktuelle tiltak, enten det er legemidler eller medisinfrie tiltak, må benyttes optimalt. Slik kan hensynet både til helse, velferd og det ytre miljø bli ivaretatt på best mulig måte, samtidig som legemidlene bevarer sin effekt lengst mulig.

Fordi det over tid er utviklet resistens mot flere av dagens legemidler mot lakselus, er det ønskelig at nye lusemidler utvikles, blir godkjent, og kommer på markedet. Klok bruk av disse vil kunne bidra til effektiv og skånsom behandling av fisk og miljø også i fortsettelsen.

Det finnes ikke én enhetlig løsning på hvordan lakselus skal håndteres langs kysten. Tiltaksveilederen, som kom i 2020, omtaler flertallet av de verktøyene som er tilgjengelige per i dag, og hvilke vurderinger som bør gjøres for å bruke disse på best mulig vis.

Veilederen påpeker også at både fiskehelsepersonell og sjømatprodusenter må fortsette å gjøre det de kan for å sikre tilstrekkelig kapasitet og optimal gjennomføring av forebyggende tiltak og nødvendige avlusingsoperasjoner. Målet er hele tiden å sikre god effekt, god fiskevelferd og minimalt utslipp til det omkringliggende miljøet.

Om sammenligning av legemidler ved bruk av kg virkestoff
Mengden av et virkestoff som er nødvendig for å fjerne lakselus varierer mellom de ulike stoffene. Forskjellene mellom de to bademidlene deltametrin og hydrogenperoksid (H2O2) kan være ett eksempel: For å få en antatt lik effekt på lakselusen er det nødvendig med 750.000 ganger mer H2O2 enn deltametrin. Følgelig kan en minimal reduksjon i forbruket av ett stoff resultere i en stor økning av et annet. Ett kilo av det ene stoffet er derfor ikke det samme som ett kilo av det andre, eller to kilo det ene året er ikke det samme som to kilo det andre året. Det er også viktig å være klar over at jo mindre fisken er når den behandles, jo mindre mengde legemiddel er nødvendig for å oppnå ønsket effekt.