10. juni startet det med et hovedoppslag i VG der ”leger og professorer” advarte kvinner og barn mot å spise laks pga. innhold av miljøgifter. Det ble raskt avslørt at hovedkilden for oppslaget var en oppdrettsmotstander som ligger i privat strid med et oppdrettselskap som har fått myndighetenes tillatelse til å drive matproduksjon i sjøen utenfor hennes fritidseiendom. Det hadde ikke avisen fått med seg.
Vi mener VGs oppslag var grunnløst. Avisen trykket FHLs tilsvar over to sider noen dager etterpå, der vi reiste relativt sterk kritikk mot avisens faktasjekk og kildekritikk.
De påfølgende dagene brakte flere medier en rekke kritiske artikler om det samme temaet og helt andre temaer knyttet til laks. Helsemyndighetene kom om sider på banen, og valgte til slutt å offentliggjøre en ”presisering” av kostrådene knyttet til fet fisk som laks. Dette skjedde selv om det ikke er kommet fram noe nytt i mediene, ingen nye data og ingen ny forskning om miljøgifter og uønskede stoffer i laks. Tvert imot er det gjort kjent at miljøgiftene i oppdrettslaks er lavere enn før, og lavere enn i en rekke villfiskarter inkludert villaks.
Næringen er ikke i posisjon til å gi kostråd. Men vi registrerer at NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings og sjømatforskning) har funnet grunn til å understreke offentlig at det ikke er noen grunn til å komme med den presiseringen som Hesledirektoratet la fram:
http://www.nifes.no/index.php?page_id=&article_id=4258&lang_id=1
Den siste uken har det så vært svært beskjeden dekning av temaet i norske medier.
Kjent motstand
FHL er godt kjent med at det finnes noen ytterliggående miljøer som er sterke motstandere av lakseoppdrett. Det må være lov å være kritisk til matvarer og måten man produserer mat på, men i offentligheten er det viktig at diskusjonen er faktabasert.
Når det handler om mattrygghet, er det et tema som opptar mange og som krever en ansvarlig og balansert fremstilling. Her har Mattilsynet og helsemyndighetene et særlig ansvar for hvordan man kommuniserer risiko på en ansvarlig måte.
En sannsynlig og svært uheldig konsekvens av de siste ukers dekning er at grupper i befolkningen som burde spise mer laks og annen sjømat, istedet unngår sjømat. Da må de spise noe annet, og spørsmålet da er hva man erstatter sjømatmåltidet med. Det betyr mye hva man i stedet setter på bordet – om det er torsk, pizza eller pølser.
Skal man ha en faktabasert diskusjon om miljøpåvirkning eller helseaspektet ved maten vi spiser, krever det derfor at man også må vurdere lakseproduksjon opp mot alternative matvarekilder.
Hva gjør næringen?
Lakseoppdrett er industrialisert matproduksjon. Det er også produksjon av kjøtt, egg, melk og mange andre matvarer. Systemet som sikrer mattrygghet bygger på overvåkingsprogrammet på sjømat, samt kravene til grenseverdier på uønskede stoffer og miljøgifter i fôr og ferdig fiskeprodukt. Næringen holder seg under alle grenseverdier med svært god margin. I tillegg er det full åpenhet om data fra overvåkningsprogrammet på http://ww.nifes.no/sjomatdata
Næringen tilstreber også åpenhet og inviterer politikere og presse til omvisning på produksjonsanlegg. Vi svarer mediene på henvendelser, tilbyr fagekspertise på en rekke områder og bistår i research i de tilfeller vi gis mulighet til det. Næringen er åpen på de utfordringer og muligheter man står overfor. Offentlig tilgjengelig faktainformasjon er å finne på nettsteder som bl.a. http://www.laks.no og http://www.laksefakta.no, samt våre egne nettsider på http://www.fhl.no.
Laksenæringen i Norge leverer hver dag 14 millioner sunne sjømatmåltider til 100 land, og er blitt en lønnsom distriktsnæring i vekst. Oppdrett av laks er en av de mest miljø- og klimavennlige måtene å produsere animalsk mat på.
Sammen med alle som jobber i næringen er vi stolte av den store matproduksjonen og verdiskapingen som skjer langs hele norskekysten. Vi kommer til å arbeide videre for at flere i befolkningen får mer innsikt og forståelse for denne viktige næringen, og håper at våre politikere nasjonalt, regionalt og lokalt er med oss.
Med vennlig hilsen og ønske om en god sommer,
Geir Andreassen,
administrerende direktør FHL
Vil du lese mer?
Sjømat Norge understreker viktigheten av en bærekraftig og forutsigbar forvaltning av snøkrabben som en ny og verdifull...
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?