Ny rapport fra NHHS Consulting viser at utgiftene til konsulent- og rådgivningstjenester i havbruksnæringen nesten har doblet seg etter Støre-regjeringen la frem lakseskatten.
I gjennomsnitt økte kostnadene knyttet til ekstern rådgivning og revisjon med 84 prosent for de 13 havbruksselskapene som deltok i undersøkelse.
– Det var blant annet dette vi advarte imot, sier direktør for næringspolitikk i Sjømat Norge, Kristin Langeland
– Rapporten fra NHHS Consulting bekrefter inntrykket vi har hatt om at konsulent- og byråkratikostnadene har skutt i været etter lakseskatten ble presentert av Støre og Vedum i 2022, sier Kristin Langeland i Sjømat Norge.
– Disse kostnadene kommer på toppen av skatten, produksjonsavgiften, eiendomsskatten, markedsføringsavgiften, forskningsavgiften og de andre skattene og avgiftene som næringen betaler, sier Langeland.
Les rapporten her: Lakseskatten – ett år med økte kostnader
I Hurdalsplattformen skrev regjeringen at de ville kutte byråkratikostnadene for næringslivet. Til tross for disse lovnadene har kostnadene økt betraktelig for havbruksnæringen. Fagsjef for skatt og avgift i Sjømat Norge, Martine Werring-Westly, mener det er alvorlig.
– Arbeiderpartiet og Senterpartiet var tydelig på at de ville kutte byråkratikostandene hvis det ble et regjeringsskifte i 2021. Mange trodde på dem, og de vant valget. Nå ser vi at byråkrati- og skattekostnadene går i været. Her må de rydde opp, sier Werring-Westly.
Hos Sinkaberg, et mellomstort familieeid oppdrettsselskap i Rørvik, nærmest tredoblet kostnadene seg i 2023.
– Ekstraskatten havbruksnæringen har blitt pålagt har resultert i en voldsom byråkratisering og overadministrering av ei lønnsom kyst- og distriktsnæring. Vi fryktet at dette kunne skje, men opplevde at vi talte for døve ører når vi advarte, sier administrerende direktør i Sinkaberg, Svein-Gustav Sinkaberg.
– Vi skal betale skatt, men skattemodellen og det totale skattetrykket regjeringen har påført næringa er så stor at det tapper oss for både kapital og for intern kapasitet som blir bundet i rapportering istedenfor å skape verdier langs kysten vår, sier Sinkaberg.
Sinkaberg mener at hele landet vil tape på økt byråkratisering og overadministrering.
– Vi må få tilbake tillitten til regjeringen. Vi skal betale skatt, men vi kan ikke få en skatteregning og et skjemavelde som tar investeringsmulighetene og -lysten fra oss.
– Skal vi ha levende kyst og distrikt i Norge trenger vi mer enn gratis ferje. Vi trenger også rammevilkår som gjør at vi kan vokse videre og skape flere lønnsomme arbeidsplasser. Ikke bare for oss og vårt lokalmiljø, men for hele Norge, sier Sinkaberg.
Vil du vite mer?
Vil du lese mer?
Hvilke matvarer skal det være mulig å markedsføre til barn?
Hva mener vi om regelverk for akvakultur på land?
Hvordan skal havområdene forvaltes? Sjømat Norge har gitt sine innspill til Miljødirektoratet.