Statssekretærene positiv til industriprogram for fiskefôr med klimakutt

Sjømat Norge avholdt tirsdag møte med statssekretærene Vidar Ulriksen og Kristina Hansen i Nærings- og fiskeridepartementet. Bakgrunnen var regjeringens ambisjon om å bygge et industriutviklingsprogram som skal gi oss fiskefôr med lavere klimaspor.

Regjeringen har et tydelig mål om at norske ressurser skal bidra til industribygging og arbeidsplasser i Norge.  

– Dette er ei satsing regjeringa har stor tro på. Jeg opplevde ikke bare entusiasme fra statssekretærene, men svært tydelige meldinger om at dette skal vi fikse.  

Geir Ove Ystmark, Sjømat Norge

Sjømat Norge har gjennom initiativet Råvareløftet fått fokus på at vi kan kutte klimautslippene fra havbruket ved å ta i bruk fôringredienser med lavere klimapåvirkning. I Råvareløftet deltar Bellona, fiskefôrselskapene og viktige aktører som leverer fôrråvarer. Regjeringen har svart opp gjennom ambisiøse målsettinger i Hurdalserklæringen.  

I møtet med statssekretærene Vidar Ulriksen og Kristina Hansen deltok Ragnhild Dragøy (Aker Biomarine), Håvard Walde (Skretting), Håvard Jørgensen (Biomar), Runar Fjellgaard (Aquarius), Fredrik Witte (Cargill) og Siv-Katrin Ramskjell (Zooca).

Henrik Stenwig, Kristin Alnes og Geir Ove Ystmark deltok på vegne av Sjømat Norge.

Les mer: Nye fôrråvarer skal redusere klimagassutslippene fra norsk laks

Må skalere opp varer med lavere klimagassutslipp

– Laks, ørret og annen oppdrettet fisk har i likhet med sjømat generelt et lavt klimaavtrykk, men det at vi ligger i tet må ikke senke ambisjonene våre. Jeg pleier å si at kyllingen hakker rett bak oss, og fisken må stime for medaljene, sier Ystmark.  

Han minner om at fiskefôr og transport av fôr utgjør om lag 3/4 av klimautslippene for laksen som slaktes. Skal dette reduseres, må vi lykkes med å skalere opp fôrråvarer som har lavere klimautslipp. Det må høstes på marine råvarer som er på lavere trofisk nivå enn fisken vi høster i dag. Vi må dyrke organismer som blant annet insekt, mikroalger, sopp og bakterier for fôrformål, og vi må utnytte biproduktene enda mer.  

Trengs løft for å få aksept for nye fôrråvarer

For å lykkes med fangst av nye marine råvarer mener Sjømat Norge at det er viktig at vi har gode og faglige råd fra havforskerne. Som i alt annet fiske, så må det også her settes kvoter i samsvar med det havforskerne vurderer. I dag er kvotene for blant annet raudåte satt lavere enn anbefalingene. I tillegg er det behov for økt forskningsinnsats.  

Energieffektiv fangst uten bifangst kommer til å kreve store investeringer i fartøy- og fangstteknologi. Derfor spilte Sjømat Norge inn at det er viktig at fangstrettighetene kobles opp mot som investerer. Hvis ikke frykter de at det blir lite innovasjon. Tilsvarende må det utvikles virkemiddelordninger som gjør at fiskefôrselskapene og råvareleverandørene øker investeringene.  

I tillegg må det gjøre et ekstra løft i arbeidet med å få EUs regelverk mer tilpasset bruk av marine råvarer. Også her vil det forutsette innsats for Havforskningsinstituttet. I tillegg må myndighetene aktivt følge opp ovenfor EU.