IA-bransjeprogram: Norskkurs først, fagbrev i neste omgang


Publisert 29.10.2020 av Tarjei Svalbjørg Sjømat Norge Arbeidsliv

Norskkurset er allerede godt i gang. Lerøy-fabrikken i Båtsfjord tok tak i kommunikasjonen først og fikk støtte til å lære flere ansatte bedre norsk.

– Da vi jobbet med å komme opp med tiltak og forslag, var kommunikasjon og språk en ting som kom opp veldig mye, forteller Per G. Hansen.

Plasslederen hos Lerøy i Båtsfjord engasjerer seg i arbeidet med IA-bransjeprogrammet for næringsmiddelindustrien. Han forteller om et prosjekt som er godt i gang og som passer godt inn i det som Lerøy ellers arbeider med. Tilstedeværelse på jobb og ergonomi er viktige spørsmål, men bedriften begynte med språket.

Domante Maciulskyte

På møterommet hos Lerøy i Båtsfjord lærer teamleder Domante Maciulskyte bedre norsk. Foto: Georg Mathisen

Norsk mot fagbrev

– Vi har ekstremt mange nasjonaliteter her, og vi rekrutterer mange som ikke nødvendigvis er av norsk opprinnelse. Vi har god tilgang på å rekruttere, men mange prater ikke norsk og bare mer eller mindre engelsk. Da blir det en utfordring å kommunisere på en god måte på arbeidsplassen. Derfor må vi bli flinkere til å stille krav om at vi har norsk som arbeidsspråk og til å si fra at vi har prosedyrer på norsk. Det er viktig for integreringen, fastslår han.
Lerøy tenker lenger enn bare til å kommunisere om de dagligdagse tingene. Da ville kanskje nybegynnernivået – A1, som det heter – være nok. Men for å klare å ta et fagbrev, trengs det norsk på A2-nivå, «litt øvet». Det er dit Båtsfjord-bedriften vil.

Kurs på arbeidsplassen

– Vi organiserte kurset gjennom Folkeuniversitet, som kommer med lærer og kjører kurset her på arbeidsplassen annenhver ettermiddag, forteller Hansen. De første 13 skal komme opp på A1-nivå. Men mange andre mener at de kan litt mer norsk enn A1 – det betyr at det planlegges påbygging både for dem som har tatt det første kurset og for dem som kan litt mer norsk fra før.
Samtidig driver Lerøy med sitt eget forbedringsprogram, «Lerøy Way», og med å innføre Lean-metodikken for å arbeide mer effektivt. I det arbeidet er teamlederne viktige.
– Mange av dem som deltar på norskkurset, er teamledere som ser at de har behov for å bygge på kompetansen, forteller sjefen.

– Avgjørende

Domante Maciulskyte er en av dem. – Jeg bor i Norge. Da er det viktig å lære norsk, og for jobben min er det helt avgjørende, sier hun.

Maciulskyte fra Litauen er inne i den andre perioden sin i Norge. Det hun hadde lært av språket i første omgang, ble borte igjen da hun var borte fra landet i et halvt år.

– Nå som jeg går på kurset, kommer det raskt tilbake. Språk er viktig; det åpner dørene til verden. Som teamleder må jeg snakke med noen som kan litauisk, noen som kan russisk, noen som snakker engelsk. Men vi må lære språket og kommunisere på norsk, sier hun.

Språkkafé

HR-koordinator Elise Lund Holm er prosjektleder for IA-bransjeprogrammet hos Lerøy i Båtsfjord. – Vi har lagt opp kurset slik at også de som jobber skift, får være med. Så er det meningen at de skal ta en språktest når de er ferdige, og så får vi håpe at mange kan komme opp på det nivået de trenger for å ta fagbrev, sier hun.
Per G. Hansen forteller at 15–20 prosent av de ansatte har fagbrevet i sjømatproduksjon. Alt i alt har bruket 133 årsverk. – Det er mange som ønsker å ta fagbrevet, det er mange som liker seg her og vil fortsette å være her, og vi har tilnærmet 100 prosent organisering her, sier Elise Lund Holm.
Bedriften følger opp og prøve å hindre at noen faller fra. Så har norskelevene selv engasjert seg og tatt initiativ til en språkkafé. Det er en viss terskel for å gå på kafé og prate norsk. Derfor har de invitert alle til å møtes på kafé, og der skal det bare snakkes norsk. Holm roser kreativiteten.

Vil bli sett

Ellers prøver Lerøy-fabrikken å få i gang HMS-kurs for lederne, den samarbeider tett med bedriftshelsetjenesten, og den skulle gjerne ha kommet lenger med «En bra dag på jobb». Arbeidet med det verktøyet har lidd litt under korona-restriksjonene.

– De ansatte i produksjonen oppsummerer at de har stående arbeid, ubekvemme løft og kontakt med biologiske materialer. Dette er typiske utfordringer i næringsmiddelindustrien. Statisk arbeid har vi stort sett overalt, sier Elise Lund Holm.

– I tillegg er det flere som føler at de ikke blir sett sånn som de ønsker. Det er en travel bedrift, mye som skjer hele tiden, og det som blir tatt opp, blir kanskje litt glemt, forteller hun.

Per G. Hansen kobler det til Lean. Når teamene skal gjøres mer selvgående som følge av Lean-arbeidet, betyr det også at de ansatte skal bli sett og mobiliseres mer til å komme opp med forslag til forbedringer, konstaterer han.

Vil du lese mer?

Previous articles arrow. Next articles arrow.

Riktig vei, men rom for flere

Statsministeren løftet frem sjømat i havpanelet

Medlemsmøte for hvitfisksektoren

Webinar: Sjømatnæringen og brexit

Sjømat Norge søker regionsjef

Livestream: Sjømatnæringen og Europa

Regulering av kongekrabbefangst i 2021

Standarder for økt fiskevelferd

– En tapt mulighet om vi ikke griper sjansen til å skape flere arbeidsplasser

Generalforsamling i Sjømat Norge 2021